Enighet i det statlige tariffoppgjøret

Partene i staten ble torsdag 24. mai enige om nye tariffavtale for det statlige tariffområdet. Resultatet kom etter 16 timers mekling på overtid. Oppgjøret i staten har en ramme på 2,8 prosent, som er det samme som for frontfaget, og det statlige tariffområdet videreføres med to ulike tariffavtaler.

 

Etter16 timers mekling på overtid kom LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne og Kommunal- og moderniseringsdepartementet til enighet om et anbefalt forslag til nye tariffavtaler for ansatte i staten. Tariffavtalestrukturen fra 2016-oppgjøret videreføres, det vil si at det fortsatt er to ulike tariffavtaler i det statlige tariffoppgjøret. Akademikerene viderfører sin tariffavtale for medlemmer i forbund i Akademikerne, NITO med flere, mens avtalen der LO Stat, YS Stat og Unio er part, gjelder øvrige ansatte i staten.

LO Stat, YS Stat og Unio er blitt enige med arbeidsgiver om et generelt tillegg. Arbeidstakere til og med lønnstrinn 47 (årslønn på  416 500 kroner per 2017) får 5100 kroner, mens øvrige lønnstakere får et tillegg på 1,25 prosent per 1. mai 2018. I tillegg skal det forhandles lokalt om en pott på 1,9 prosent av lønnsmassen. De lokale tilleggene gis per 1. juli og vil utgjøre en lønnsvekst på 0,95 prosent for 2018, det vil si halvparten av de lønnstilleggene som gis i 2018. Partene på denne avtalen har ikke gjort vesentlige endringer i lønnssystemet i staten i forbindelse med lønnsoppgjøret, men er enige om å viderføre arbeidet med et forenklet og modernisert lønnssystem i staten. Uorganiserte arbeidstakere følger denne tariffavtalen.

Akademikerne fikk i 2016 gjennomslag for en tariffavtale som skiller seg fra den de tre øvrige forhandlingssammenslutningene har. Denne ble videreført i 2018, det vil si at Akademikerne fortsatt har en hovedtariffavtale som skiller seg fra den de øvrige organisasjonene har. Den økonomiske rammen for oppgjøret mellom Akademikerne og staten er den samme som det de øvrige arbeidstakerorganisasjonene oppnådde (2,8 prosent), men i denne avtalene gis all lønn lokalt. De lokale tilleggene på denne avtalen gis per 1. mai, og vil gi en lønnsvekst fra 2017 til 2018 som tilsvarer det som de øvrige organisasjonene oppnådde (ca. 1,9 prosent i "friske midler" på årsbasis). I denne tariffavtalen er lønnsregulativet erstattet med en lønnsstige og stor vekt på direkteinnplassering. Arbeidstakere som er plassert på lønnsstigen vil få et årlig opprykk i inntil 10 år.

LO Stat, YS Stat og Unio klarte å samordne sine krav i meklingen, og fikk dermed gjennomslag for sentrale lønnstilleg og en videreføring av en felles tariffavtale for de tre hovedsammenslutningene. LO Stat sin leder er fornøyd med dette samholdet, men sier samtidig at den lokale potten ble større enn større enn ønsket.  Akademikerne viser på sin side til at de fikk gjennomslag for viktige deler av sine krav, blant annet et forenklet lønnssystem. 

 Også arbeidsgiver ved kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er fornøyd med resultatet og at man kom fram til enighet. Ministeren understreker spesielt moderniseringen av lønnssystemet og vektleggingen av lokale lønnstillegg.

Lønnsoppgjøret i staten skal til uravstemning blant medlemmene i LO Stat, YS Stat og Unio, mens Akademikerne har akseptert skissen til ny avtale.