• Hjem

Hovedoppgjør 2020

Lonnsoppgjor.no drives av Forskningsstiftelsen Fafo og er en del av aktivitetene i et forsknings- og utredningsavtale om det kollektive arbeidslivet som Fafo utfører på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet. Formålet med nettsiden er bidra til økt kunnskap om de sentrale lønnsforhandlingene. Prosjektleder er Kristine Nergaard.

Nei til KS-oppgjøret i Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet
19. 10. 2020

Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet har stemt nei til forslaget om ny tariffavtale i KS-området. Oppgjøret går nå til mekling siden partene opprinnelig ble enige gjennom en forhandlingsløsning.

KS og LO Kommune, YS kommune og Unio kom 16. september fram til en forhandlingsløsning for hovedtariffavtalen på KS-området. Forslaget ble sendt til uravsetemning blant medlemmene. Den 19. oktober ble resultatene av uravstemningen offentliggjort, og to av de store forbundene i kommunal sektor hadde stemnt nei, Norsk Sykepleierforbund (NSF, nsf.no:  Nei til KS-oppgjøret – nå blir det mekling ) og Utdanningsforbundet (utdanninsforbundet.no Nei i uravstemningen – KS-oppgjøret går til mekling). Blant sykepleierne var nei-andelen 95 prosent, mens 58,5 prosent av medlemmene i Utdanningsforbundet stemte nei. Ingen av forbundene hadde så høy deltakelse at uravstemningen er bindene, men begge forbund har besluttet å si nei til resultatet. Øvrige forbund har godtatt oppgjøret. Fagforbundet, som er det største forbundet i kommunal sektor, viser imidlertid til at nei-andelen er langt høyere enn normalt (fagforbundet.no: Flertall sa ja til lønnsoppgjøret i kommunene ). Lønnsoppgjøret er også godtatt av arbeidsgiversiden  (ks.no: Hovedtariffoppgjøret 2020 – resultatet av uravstemningen ). En forklaring på nei-flertallet, og høy nei-andel blant Fagforbundets medlemmer, er den stramme økonomiske rammen og forventingene om et bedre lønnsoppgjør for arbeidstakere innen helse, omsorg og undervisning.  

Lønnsoppgjøret i KS-området går nå til mekling. Meklingen vil skje mellom KS og de to Unio-forbundene. En eventuell arbeidskonflikt kan først finne sted hvis partene ikke kommer fram til enighet gjennom meklingen. Lønnsoppgjøret i KS-området tegner dermed til å bli mer kompliserte enn opprinnelig forventet, med et nei fra Legeforeningen og klare nei-flertall blant medlemmene i to av de store forbundene. 

 

Mulig legestreik på KS-området
19. 10. 2020

Akademikerne og KS kom med meklerens bistand fram til enighet om hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Legeforeningen, som er medlem av Akademikerne, har meldt at de ikke vil anbefale forslaget, noe som kan resultere i en legestreik fra 26.10 2020.

Meklingen mellom Akademikerne og KS resulterte natt til 15. oktober 2020 i et anbefalt forslag. Resultatet er det samme som den løsningen som LO Kommune, YS Kommune og UNIO og KS ble enige om i en forhandlingsløsning i september 2020. I protokollen framgår det at lokale forhandlinger for ledere (hovedtariffavtalens kapittel 3) og arbeidstakere på kapittel 5 (hvor mange av medlemmene i Akademikernes medlemsforbund befinner seg) skal følge frontfages ramme (riksmekleren.no: Riksmeklerens møtebok). 

Ett av medlemsforbundene i Akademikerne, Den norske legeforening, har imidlertid meldt at de ikke vil godta den nye avtalen. Legeforeningen vil dermed gå i streik. En slik streik, der et enkelt forbund bryter ut fra sin hovedsammenslutning og går i streik alene, kan først igangsettes etter at fristens om partene har for å melde tilbake til Riksmekleren er utløpt. I dette tilfellet vil en (eventuell) strek kunne iverksettes mandag 26. oktober. Det er ennå ikke kjent hvor omfattende en slik streik vil bli. 

Begrunnelsen for Legeforenigenes nei ligger ikke i misnøye med selve hovedtariffavtalen, men med den såkalte legeavtalen (SFS 2305 Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen). Denne avtalen regulerer blant annet fastlegenes plikt til å delta i den kommunale legevaktordningen. Det har over tid vært uenighet om denne avtalen, og Legeforeningen mener at arbeidsbelastningen for fastleger i forbindelse med den kommuanle legevakttjenesten er for stor. 

Denne typen særavtaler forhandles vanligvis utenom lønnsoppgjørene og under fredsplikt. Særavtalen kan likevel trekkes inn i lønnsoppgjøret hvis partene ikke blir enige. Dette er tilfellet med særavtalen for leger. Sist dette skjedde var da lærerorganisasjonene og KS ikke ble enige om ny arbeidstidsavtale for lærere (2014), noe som resulterte i en streik som omfatte flere enkeltforbund i ulike hovedsammenslutninger.  

 

 

 

Enighet om nye tariffavtaler i staten
19. 10. 2020

Partene i statsoppgjøret kom til enighet om nye tariffavtaler 15. oktober etter mekling. Statsoppgjøret har en økonomisk ramme på 1,7 prosent og lønnstilleggene gis fra 1. oktober 2020. 

Statsoppgjøret omfatter to hovedtariffavtaler, fire hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden og Kommunal- og moderniseringsdepartementet som representerer arbeidsgiversiden. I oppgjøret med LO Stat, YS Stat og Unio ble det gitt lønnstillegg på mellom 1321 og  5753 kr fra 1.10 2020. Det skal ikke forhandles lokalt. Denne hovedtariffavtalen gjelder alle statsansatte med unntak av de som er medlem i et forbund i Akademikerne. For de sistnevnte gruppene ble resultatet at 0,45 prosent av Akademikernes lønnsmasse skal fordeles gjennom lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. 

I begge hovedtariffavtalene er det tatt inn bestemmelser om at det i tariffperioden skal legges til rette for kompetanseheving rundt bærekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlige virksomheter. Rammen for lån fra Statens Pensjonskasse for ansatte i staten ble økt fra 2 millioner til 2,2 millioner. 

Resulatet skal godtas av partene og de fleste hovedsammenslutningene gjør dette ved uravstemning. Fristen for tilbakemelding er satt til 14. november. 

Streiken på sokkelen avsluttet
19. 10. 2020

43 medlemmer av det frittstående fagforbundet Lederne ble tatt ut i streik 30. september 2020 etter at arbeidsgiversiden avviste kravet at tarifflavtalen skal utvides til å gjelde medlemmer som arbeider i kontrollrom på land. Bakgrunnen for konflikten er at ny teknologi innebærer at flere oppgaver knyttet til olje- og gassutvinning kan utføres på land i stedet for på den aktuelle plattformen. Lederne er ikke part i tariffavtaler som dekker denne typen virksomhet på land, i motsetning til de to andre forbundene på sokkelen, Industri Energi (LO) og Safe (YS). Streiken ble utvidet 5. oktober 2020 da ytterligere 126 medlemmer ble tatt ut i streik. Opptrappingen førte til at produksjonen ble stengt ned på flere olje- og gassfelt i Nordsjøen. Lederne varslet ytteligere opptrappinger fra og med 11. oktober. Ifølge media ville produksjonen på det store Johan Sverdrup-feltet (oljeutvinning) da stå i fare for å stenges ned (dn.no: Streiken i Nordsjøen kan stanse en fjerdedel av produksjonen på sokkelen). Fredag 9.10 2020 ble det kjent at partene var kalt inn til riksmekleren. Her oppnådde partene, med riksmeklerens bistand, enighet i løpet av dagen (riksmekleren.no Riksmeklerens møtebok).  Her framgår det at partene er enige om å bestrebe seg for å finne en tariffmessig løsning for denne type personell innen 1.4 2021. Man er også enige om at Lederens medlemmer og tillitsvalgte skal likebehandles med andre forbunds medlemmer og tillitsvalgte. Lederne viser til at forbundet vant fram med sitt viktigste krav (lederne.no Sokkelstreiken avsluttet – Lederne vant fram hos Riksmekleren).  

 

Busstreiken avsluttet - enighet om ny avtale
01. 10. 2020

Streiken blant bussjåfører ble avsluttet 1. oktober da partene, med riksmeklerens bistand, kom fram til enighet om en anbefalt løsning ( Riksmekleren:no: Riksmeklerens møtebok. LO/Fellesforbundet og NHO/NHO Transport).Løsningen kom etter at riksmekleren hadde invitert partene til et møte onsdag 30. september. Møtet resulterte i at meklingen ble gjenopptatt samme dag , og en løsning ble nådd tordag morgen. Bussjåførene igjenopptok dermed arbeidet fra kl. 12.00 torsdag 1. oktober. Løsningen gjelder for de ulike tariffavtalene som inngår i konflikten, dvs. avtalene mellom Fellesforbundet, YTF og Jernbaneforbundet i NHO-området og innen Spekter. 

Partene er enige om et lønnstillegg 2 kroner per time  fra 1. april 2020 for arbeidstakere som omfattes av bussbransjeavtalen. Fagarbeidere får ytterligere 1 krone i tillegg fra 1. oktober. I tillegg får alle på avtalen et lønnstillegg på 3,50 kroner per time fra 1. oktober 2020. Dette skal kompense for manglende lønnsutvikling i oppgjøret i 2018, det vil si mindre lønnsutvikling for bussjåfører sammenlignet med andre grupper. Det er også enighet om et tillegg i 2021. Arbeidtakere som omfattes av bussbransjeavtalen skal få 2,50 per time i tillegg til resultatet fra mellomoppgjøret i 2021. Bussbransjeavtalen er en normallønnsavtale, noe som betyr at det det ikke skal forhandles lokalt. Disse tilleggene vil dermed i hovedsak være det bussjåførene kan vente å få i 2020.

Minstelønnssatsene i avtalen økes også. For turbilsjåfører økes minstelønna med kroner 12.50 per time (uten fagbrev) og kroner 13.50 per time (med fagbrev) fra 2018 (forrige hovedoppgjør) til 2020. Dette får betydning for de allmenngjorte lønnssatsene innen turbil. 

Partene er også blitt enige om en klausus som åpner for forhandlinger om regulering av lønnssatsene under fredsplikt (uten streikerett)  ved samordnede oppgjør og mellomoppgjør. Utgangspunktet for disse forhandlingene skal være anlaget for frontfagsrammen som NHO gir i samforstand med LO.

Det settes også ned utvalg som se på bransjens status og utvikling. Her skal man blant annet ta for seg teknologiutviklingen og arbeidstidsordninger. 

Streiken på bussbransjeavtalen var den andre streiken i lønnsoppgjøret 2020, etter at vekterne gikk ut i streik 16.9 2020 (Streik på vekteroverenskomstene) og varte i 11 dager og omfattet etterhvert drøye 8000 arbeidstakere i størstedelen av landet. Uenigheten gikk i hovedsak på økonomi, blant annet viste arbeidstakerorganisasjonene til at bransjen har sakket akterut i lønn sammenlignet med industriarbeiderne. Løsningen vil ikke bringe bussjåførene opp på gjennomsnittlig nivå med industriarbeiderlønn, men resultatet innebærer en større lønnsvekst for 2020 enn frontfagsrammen. Bestemmelsen knyttet til mellomoppgjør og samordenede hovedoppgjør bidrar også til å sikre at brussjåførene ikke skal sakke akterut i de årene hvor det forhandles samordnet. 

Streik på sokkelen
30. 09. 2020

Fagforbundet Lederne er i streik i det såkalte sokkeloppgjøret fra 30. september 2020.  Ledene har tatt ut 43 medlemmer på den Equinorplattformen Johan Sverdrup i streik, men har varslet opptrapping av streiken fra 4. oktober. Da vil ytterligere 126 medlemmer på fire plattformer tas ut i streik. 

Sokkelavtalene dekker offshore-ansatte i operatørselskapene i Nordsjøen, det vil si de som arbeider på faste installasjoner (plattformer).  Sokkeloppgjøret omfatter tariffavtalene mellom Norsk olje og gass (NHO) og fagforbundene Industri Energi (LO), Safe (YS) og Lederne (frittstående). Lederne er det minste av de tre fagforbundene som er part i sokkelavtalene. Industri Energi og Safe kom til enighet med Norsk olje og gass i meklingen. 

I følge Lederne dreier uenighet seg om deres krav om tariffavtale for medlemmer som skal jobbe i kontrollrom på land, jf. at teknologiutviklingen gjør at denne funksjonen nå delvis løses fra land (lederne.no:  Sokkelmeklingen førte ikke frem: Streik på sokkelen). Arbeidsgiversiden, Norsk olje og gass, viser på sin side til at streiken skyldes at Lederne krevde større lønnstillegg enn de andre forbundene (norskoljeoggass.no: Lederne går ut i streik, enighet med Industri Energi og Safe). 

Streik blant bussjåfører
21. 09. 2020

Det brøt ut streik blant bussjåfører søndag 20.09 etter at partene kom ikke fram til enighet i meklingen. Streiken omfatter i første omgang knappe 4000 bussjåfører i Oslo og Viken, men vil bli utvidet til resten av landet fra lørdag 26. september.

Mekningsfristen for den såkalte bussbransjeavtalen løp ut kl. 24.00 natt til 20.9 2020 uten at partene kom fram til enighet om en ny avtale. Dermed gikk 3800 bussjåfører ut i streik fra søndag morgen. Streiken omfatter i første omgang Oslo og Viken, men en opptrappring er varslet fra lørdag 26.9 2020. Da går ytterligere 4500 bussjåfører ut i streik. Det nye uttaket vil ramme busstransporten i store deler av landet. 

Bussbransjeavtalen omfatter tre fagforbund, Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund i LO og Yrkestransportforbundet i YS, og to arbeidsgiverorganisasjoner, NHO Transport og Spekter. Bransjen har høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og har også klart å samordne tariffavtaler og lønnsforhandlinger på tvers av de ulike organisasjonene. Dette betyr at mesteparten av busstrafikken i Norge kan rammes om konflikten blir langvarig. Uenigheten dreier seg om lønn og det vises, fra fagforbundenes side, til at lønnsnivået for bussjåfører har sakket akterut de senere årene. Fagforbundene viser til at man for 13 år siden, da bussbransjeavtalen ble opprettet, ble  enige om at lønna skulle nærme seg lønna i industrien. Dette har ikke skjedd, og lønnsforskjellene har økt de siste tre årene (Fellesforbundet.no: Streik for lønn og trygghet). Spekter - som har VY Buss (tidligere Nettbuss)  som medlem -- viser til at arbeidsgiverene tilbød en løsning på samme nivå som det resten av lønnstakerne kan vente seg (Spekter.no: Streik i Vy Buss). NHO Transport, den andre arbeidsgiverorganisasjonen som er part i bussbransjeavtalen, viser til at kollektivbransjen er inne i en vanskelig og usikker situasjon, noe oppgjøret må ta høyde for (transport.no: Busstreik). 

 

Brudd i statsoppgjøret
16. 09. 2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden klarte ikke å komme til enighet om nye hovedtariffavtaler.

Nå blir oppgjøret sendt til Riksmekleren som har frist frem til midnatt 14. oktober for å se om det er mulig å finne noen løsning mellom partene. Uenighet om den økonomiske rammen trekkes fram som en viktig årsak til bruddet. I følge leder i LO Stat, Egil André Aas, hadde arbeidsgiver innledningsvis et tilbud som var null, noe som ikke endret i løpet av forhandlingene (LO Stat: Brudd i statsoppgjøret). Unio melder på sine nettsider at Unios ønske om en etterreguleringsklausul - dvs. muligheten for å justere årets oppgjør i etterkant hvis prognosene ikke slår til, ikke ble imøtekommet ((Unio.no: Brudd i lønnsforhandlingene i staten). Kommunal- og moderniseringsministeren, som representerer arbeidsgiversiden, mener på sin side at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme for nye tillegg, dvs. at lønnsglidning , overheng og andre komponenter fra fjorårets oppgjør gir en årslønnsvekst for 2020 på 1,7 prosent (Regjeringen.no: Brot i lønsoppgjeret i staten). Ministern viser til at det er viktig å følge frontfagsrammen i den krevende økonomiske situasjonen som landet er i. Det forhandles også om andre tema enn lønn. Akademikerne, som har en annen tariffavtale enn de tre andre hovedsammenslutningene melder på sine nettsider at deres krav om forbedringer av tariffavtalen ikke ble imøtekommet (Akademikerne: Brudd i staten: - Skuffet over liten forhandlingsvilje). Arbeidsgiversiden ønsker imidlertid forenklinger i tariffavtalen som gjelder for LO Stat, YS Stat og Unio, blant annet reises krav om færre lønnsrammer og at hovedlønnstabellen  (STATENS KRAV/TILBUD NR. 2)En intensjonserkæring om miljø og bærekraft er også del av lønnsoppgjøret i staten. 

Brudd i Oslo kommune
16. 09. 2020

Det er brudd i forhandlingene mellom Oslo kommune og forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden. Oppgjøret går nå til mekling, og en eventuell streik vil starte tidligst 15. oktober.

I kommunal sektor er Oslo kommune eget forhandlingsområde med egene tariffavtaler. Bruddet i forhandlingene begrunnes fra Fagforbundet med at arbeidsgiver (Oslo kommune) sa nei til å inkludere pensjonsvedtektene i tariffavtalen (fagforbundet.no: Tariffoppgjøret 2020 - Brudd i Oslo kommune). Dette ville gitt arbeidstakerorganisasjonene forhandlingsrett på pensjon. Akademikerne forklarer på sin side bruddet med at de ikke har fått gjennomslag for krav om endringer av lønnssystemet i retning en mer desentralisert lønnsdannelse (Akademikerne.no: Akademikerne bryter lønnsforhandlingene i Oslo). I Oslo kommune omfattes alle yrkesgrupper av et sentralt regulativ, i motsetning til KS-området der mange yrkesgrupper med lang utdanning på høyere nivå får sin lønn fastsatt lokalt. Et lignende krav førte til en streik blant Akademikernes medlemmer i Oslo kommune i 2019. Fristen for å bli enig gjennom mekling er satt til midnatt 14. oktober.

KS-oppgjøret er ferdig, men ikke for Akademikerne
16. 09. 2020

Oppgjørene for kommunal sektor mellom KS på den ene siden og forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden  ble ferdige i går kveld. Med LO, YS og Unio ble det enighet om ny tariffavtalen, mens oppgjøret med Akademikerne går videre til mekling. 

Etter at frontfaget ble enige om et resultat med en økonomisk ramme på 1,7 %, var det klart at det var lite å forhandle om i kommunal sektor. Som følge av ettervirkningene av fjorårets oppgjør og enkelte andre tillegg, var 1,6 % allerede brukt opp. Det ble gitt et generelt tillegg på mellom 1400 kr og 1900 kr per 1. september, mens ledere får et lønnstillegg på 0,3 % av den enkeltes grunnlønn. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger for 2020. 

Kompetanseutvikling og videre arbeid for å redusere andelen ansatte i deltidsstillinger, var også en del av forhandlingsløsningen.

Mens de andre forhandlingssammenslutningene kom til enighet med KS, valgte Akademikerne å bryte forhandlingene. Dette oppgjøret går derfor til mekling, med start 23. september. Årsaken til bruddet var blant annent knyttet til  særavtalen for kommuneleger, og uenighet om hvor stor valgfrihet fastlegene skal ha nåt det gjelder legevakt. Akademikerne trekker også fram uenighet om hvordan lokale lønnsttillegg skal forhandles for lektorene som årsak til bruddet. Her ønsket Akademikerne kollektive, lokale forhandlinger, noe de ikke fikk KS med på.

 

Streik på vekteroverenskomstene
16. 09. 2020

Årets første streik er et faktum etter at  NHO Service og Handel og  LO-forbundet Norsk arbeidsmandsforbund (NAF) og YS-forbundet Parat brøt meklingen. Uenighet om  lønnstillegg og tillegg for arbeid på natt og helg synes å være noe av grunnen til at partene ikke fant en løsning.

Etter at meklingen ble brutt sju timer på overtid, er det klart for streik kl 12 onsdag 16.09. Det er til sammen i verkant av 800 vektere som tas ut i første omgang. Streikeuttaket er noenlunde likt fordelt mellom de to forbundene med 420 vektere i NAF og 383 i Parat. Både  NAF og Parat har hver sin tariffavtale med NHO Service og Handell, men innholdet er likt og avtalene forhandles derfor parallelt.

På grunn av at de to forbundene organiserer vektere i ulike type virksomheter, kan vektingen av ulike krav være forskjellige i de to forhandlingsorganisasjonene. Etter bruddet var et faktum pekte NAFs forbundsleder Anita Johansen på at det var flere årsaker til bruddet. De ønsket et oppgjør som skulle løfte lønnen til vekterne og bringe dem nærmere lønnsnivået til industriarbeiderlønnen - et referansepunkt som er vanlig å bruke i norsk arbeidsliv. Johansen peker imidlertid også på at de ønsket å forbedre arbeidsvilkårene for lærlinger og intensivere arbeidet mot ufrivillig deltid. Også krav om økt tillegg for fagarbeidere og tillegg for arbeid på kveld og natt ble trukket frem.

Parat peker i hovedsak på manglende vilje fra arbeidsgiversiden til å øke tilleggene for arbeid om natten og i helger som en viktig årsak til bruddet.

Arbeidsgiverne som er organisert i NHO Service og Handel har på sin side vanskelig for å forstå at vekterne går til streik i et oppgjør som er så preget av økonomisk krise som følge av covid-19-pandemien. NHO Service og Handels leder Anne-Cecilie Kaltenborn viser til at mange er permitterte i bransjen og at bedriftene sliter med manglende oppdrag som følge av lav aktivitet blant annet  på flyplassene og i kulturlivet. Hun betegner streiken som "umusikalsk" og sier at flere bedrifter er igang med nedbemanninger som følge av den økonomiske situasjonen.

Streiken kan bli utvidet med fire dagers varsel. Totalt er det rundt 4670 vektere som er omfattet av plassoppsigelsene, og som kan bli tatt ut i streik. NAF organiserer rundt 3670 av disse.

Meklingsinnspurt og streikefare i varehandel
11. 09. 2020

Riksmekler  Mats Wilhelm Ruland uttalte fredag 11. september at det er reell streikefare i lønnsoppgjøret i varehandelen NRK 11.9 2020. Riksmekleren og partene har frist fram til midnatt 11. september til komme fram til en løsning i lønnsoppgjøret mellom Hovedorganisasjonen Virke og fagforbundene Handel og Kontor i Norge (HK) i LO og Parat (YS). En eventuell arbeidskonflikt vil i første omgang omfatte om lag 5000 medlemmer i HK og i 900 medlemmer av Parat. Blant sakene det er strid om, er full lønn under sykdom og at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger. Forbundsleder i HK, Christopher Beckham, sier til Fri Fagbevegelse at forbundet ikke har vært så nær en arbeidskonflikt siden 1990, forrige gang riksmekleren måtte bistå partene i varehandelen for å komme fram til en løsning Fri fagbevegelse 11.9 2020. En streik i varehandelen vil i år også omfatte butikkene i Coop-kjeden siden disse er del av Virke fra og med 2020. 

Brudd i varehandelen
28. 08. 2020

27. august ble det brudd i forhandlingene mellom partene i varehandelen. Både samordning av tariffavtalene mellom Coop-bedriftene og øvrige bedrifter i varehandelen, samt uenighet om de økonomiske rammene har blitt trukket frem som forklaringer.

Etter at Virke og Hande og kontor ikke klarte å bli enige i forhandlingene om en ny tariffavtale for varehandelen, sendes nå oppgjøret over til Riskmekleren. Partene peker på ulike årsaker til at forhandlingene ikke kom i havn. Virke-sjef Ivar horneland Kristensen sier i en pressemelding at HKs krav går langt ut over rammen i frontfaget. Konkret pekes det på en uenighet knyttet til forskuttering av sykepenger. Etter at arbeidsgiverforeningen Samfo ble lagt ned tidligere i år, er Coop-butikkene overført til Virkes landsoverenskomst med HK. Et uløst spørsmål i denne sammenheng har vært om de Coop-ansattes rett til å få forskuttert sykepenger fra NAV skulle videreføres også under ny tariffavtale. Dette var et krav som også ble reist i frontfags-forhandlingene mellom partene i industrien. Der landet de på en bestemmelse om likebehandling. Det innebar at dersom enkelte grupper i virksomheten fikk forskuttert sykepenger, så skulle det gjelde alle grupper. Den tidligere Samfo-bestemmelsen gikk lengre enn dette og fastslo at alle skulle få denne retten. I tillegg har HK krevd full lønn under sykdom, noe som innebærer at de ansatte også får utbetalt differansen mellm det som dekkes av NAV og full lønn. Dette har særlig betydning for feriepenger, noe som i liten grad dekkes av NAV. 

Parallelt med at Virke har forhandlet med HK, har arbeidsgiverorganisasjonen også forhandlet emd YS-forbundene Parat, Negotia og Finansforbundet. Også forhandlingene med Parat er brutt, mens det er pause i forhandlingene mellom de to andre YS-forbundene. Disse vil gjenopptas når situasjonen for HK og Parat er avklart.

Nye tariffavtaler på plass i byggebransjen og i byggeindustrien
25. 08. 2020

Enighet i byggfagene

Mandag 24. august 2020 ble det enighet i meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) om ny overenskomst for byggfagene. Arbeidstakere som omfattes av avtalen får en lønnsøkning på 0,50 kroner per time. I tillegg er minstelønnssatsene økt med 6 kroner per time. Satser for akkordarbeid og andre satser er også regulert (Riksmeklerens møtebok for Fellesoverenskomsten for byggfagene). Oppgjøret ligger innenfor rammen fra frontfaget på 1,7 prosent. Forslaget til ny Fellesoverenskomst for byggfagene skal nå ut til uravstemning og svarfristen er satt til 25. september 2020.

Partene i byggebransjen har tidligere arbeidet for å få flere kvinner inn i byggebransjen. Ved årets oppgjør fikk avtalen bestemmelser om separate toaletter og garderober for kvinner og menn på alle byggeplasser.

Partene vil å fortsette arbeidet for å øke bruken av akkord i byggebransjen og skal i perioden fram til 2022 foreslå endringer som fremmer akkord som et foretrukket lønnssystem. Økt bruk av akkord betraktes som et tiltak for å øke produktiviteten i bransjen.

Partene i byggebransjen har tatt inn samme formulering om likebehandling av arbeidstakere ved forskuttering av sykepenger, som ble gjort gjeldende for frontfaget.

Også avtale for byggeindustrien

Natt til 26. august 2020 ble det enighet i meklingen  om ny tariffavtale for byggeindustien mellom Fellesforbundet og BNL (Riksmekleren møtebok for byggeindustrien). Også her ble det gitt et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg ble minstelønnssatsene økt med 5,50 kroner og fagarbeidertillegget ble økt med kr 1,20 per time og er nå på 14 kroner. Bestemmelsene fra frontfaget om forskuttering av sykepenger ble også tatt inn i denne overenskomsten. Fristen for å gi tilbakemelding er satt til 25. september. 

Enighet i frontfaget på overtid
25. 08. 2020

Først 22 timer etter at meklingsfristen var utløpt la riksmekler Mats W. Ruland fram et forslag som ble anbefalt av partene i frontfaget, det vil si meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for Industrioverenskomsten (Riksmeklerens forslag til løsning). Tilsvarende enighet er oppnådd mellom Parat og Norsk Industri. Resultatet skal nå ut til uravstemning blant medlemmene i Fellesforbundet og Parat, og behandles av styret i Norsk Industri. Fristen for å gi tilbakemelding til riksmekleren er 25. september 2020.

Generelt tillegg til alle

Forslaget innebærer at arbeidstakere som omfattes av Industrioverenskomsten får et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg får arbeidstakere på overenskomstens teko-del ytterligere 1,50 kroner per time. Tilleggene gis fra 1. april 2020. Tekoindustrien er blant såkalte lavlønnsfag og tillegget her kan legge føringer på hva andre LO-forbund krever for områder med lavlønn. 

Minstelønnssatsene i tariffavtalen får en betydelig økning. De fleste satsene er økt med mellom kr 7,50 og 8,50. Minstelønn for fagarbeidere er nå kroner 187,14. I 2019 var satsen 178,55 kroner. For spesialarbeidere øker minstelønna fra 170,53 kr til 178,62 kr, mens satsene for hjelpearbeidere går fra 162,60 kr til 170,19 kr. Dette vil få betydning for allmenngjorte lønnssatser gitt at allmenngjøringen innen skipsbygging og verftsindustri videreføres. Øvrige satser, blant annet skifttilleggene, heves med 6,3 prosent.

Det skal i 2020 gjennomføres lokale forhandlinger som vanlig. Det innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte i de enkelte bedrifter setter seg ned for å forhandle om ytterligere lønnstillegg. Lokale tillegg skal være basert på de fire kriteriene, det vil si bedriftenes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene bemerker at store forskjeller mellom bedriftene vil resultere i ulike resultater fra de lokale forhandlingene. Da korona-krisa har rammet ulike bedrifter ulikt, kan en regne med at forskjellene mellom bedriftene blir større i år enn tidligere år.

Forskuttering av sykepenger

Fellesforbundet krevde at tariffavtalen skulle forplikte arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger fra NAV i inntil et år. På denne måten skulle den ansatte slippe å vente på NAV-utbetalingen, men få sykepengene utbetalt på lønningsdagen.  Dette fikk forbundet ikke gjennomslag for. Partene ble imidlertid enige om å anbefale partene på lokalt nivå om å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. I tillegg er man enige om at det ikke skal være lov å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger – dersom noen får sykepenger forskuttert, skal dette gjelde alle.

Arbeidstid og friperioder offshore

Arbeidstidsordningene i Offshorebilaget var også tema i forhandlingene. Dette er et bilag til Industrioverenskomstens VO-del (den tidligere Verkstedoverenskomsten) som dekker arbeidstakere som arbeider offshore og som har en arbeidstid som gjennomsnittsberegnes. Her har det fra Fellesforbundets side vært misnøye med arbeidstidsbestemmelsene, og praksisen knyttet til forutsigbarhet for de ansatte når det gjelder plasseringen av arbeidstid og friperioder. Det har i tillegg vært mange tvister mellom partene om hvordan reglene skal praktiseres.

Partene er blitt enige om begrensinger i arbeidsgivers mulighet for å forlenge både arbeidsperioder og friperioder, ved å sette et tak på hvor mange plusstimer og minustimer det er lov at den enkelte opparbeider seg. Partene lokalt kan imidlertid bli enige om en annen ordning. Det skal videre utarbeides en veileder som skal forklare partenes felles forståelse av reglene, samt nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på Offshorebilagets bestemmelser.

Omfangsbestemmelser på verkstedoverenskomsten

Partene har også diskutert tariffavtalens omfangsbestemmelser, det vil si hvilke grupper som skal omfattes av delen av Industrioverenskomsten som dekker verkstedindustrien (VO-delen). I dag er det et skille mellom tariffavtaler for arbeidere, som f.eks. er organisert i Fellesforbundet og tariffavtaler for arbeidsledere og funksjonærer, som er organisert i andre forbund. Her har Fellesforbundet lenge vært opptatt av at utviklingen i arbeidslivet med økte krav til kompetanse gjør at deres medlemmer får økte kvalifikasjoner og andre typer oppgaver. Forbundet har derfor ønsket å endre bestemmelsene i avtalen slik at denne typen arbeidstakere fortsatt kan være medlemmer og omfattes av forbundets avtaler.

Partene er i år blitt enige om at omfangsbestemmelsene i VO-delen kan, etter lokal avtale, gjøres gjeldende for flere stillingsgrupper enn i dag. Den nye bestemmelsen gjelder for perioden 2020-2022 og gjelder arbeidstakere innen produksjon. Det skal i tillegg nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til nødvendige tilpasninger i avtalen, blant annet når det gjelder lønnssystemer, arbeidstid og dagsing (temporeduksjon).

Andre endringer

Fellesforbundet og Norsk Industri har i tariffperioden 2018-2020 gått gjennom Industrioverenskomsten for å videreutvikle avtalen. De foreslåtte endringene er tatt inn i den nye avtalen.

Regjeringens bidrag

Norsk Industri og Fellesforbundet har også henvendt seg til regjeringen i form av felles brev til statsministeren med forespørsel om bidrag til frontfagsoppgjøret. Den første henvendelsen gjaldt permitteringsregelverket og statsministeren bekreftet 13. august at regjeringen på midlertidig basis vil utvide permitteringsperioden fra 26 til inntil 52 uker. Norsk Industri og Fellesforbundet ba også statsministeren finansiering av flere tiltak knyttet til kompetanseutvikling og omstilling, inkludert 50 millioner kroner til Industrifagskolen. Statsministeren bekreftet at en slik bevilgning vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2021, jf. vedleggene til riksmeklerens møtebok (Riksmeklerens forslag til løsning). 

 Frontfagsrammen

NHO har, i forståelse med LO, anslått at lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området vil bli 1,7 prosent i 2020 (NHOs beregning av rammen for lønnsoppgjøret 2020). Anslaget er basert på resultatet fra frontfagsoppgjøret samt den økonomiske situasjonen. Overhenget fra 2019 utgjør 1,2 prosent for industriarbeider og 1,3 prosent for industrifunksjonærer. De sentrale tilleggene som er gitt er beregnet til å gi en årslønnsvekst for 2020 på 0,3 prosent, mens lønnsglidningen er anslått til 0,2 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått av TBU til 1,4 prosent, noe som betyr at arbeidstakerne i gjennomsnitt vil få en liten kjøpekraftforbedring gitt en ramme på 1,7 prosent.

Kommentarer

Lønnsoppgjøret for 2020, med en anslått årslønnsvekst på 1,7 prosent, tegner til å bli det mest moderate på lang tid. Den økonomiske situasjonen, der mange bedrifter sliter, gjorde også de fleste forventet et moderat oppgjør. Anslaget for lønnsglidning er også rekordlavt.

Fellesforbundet er fornøyd med at de har sikret noe mer i lønn for alle og mest til de lavtlønte (Kommentar fra Fellesforbundet). Norsk Industri viser på sin side til behovet for at de lokale forhandlingene blir moderate (Kommentar fra Norsk Industri). NHOs administrerende direktør understreker i en kommentar at situasjonen er svært krevende for mange bedrifter og at det er viktig at man i påfølgende forhandlinger ikke gjøres endringer i overenskomstenes tekster som fører til økte kostnader.