• Hjem

Hovedoppgjør 2020

Lonnsoppgjor.no drives av Forskningsstiftelsen Fafo og er en del av aktivitetene i et forsknings- og utredningsavtale om det kollektive arbeidslivet som Fafo utfører på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet. Formålet med nettsiden er bidra til økt kunnskap om de sentrale lønnsforhandlingene. Prosjektleder er Kristine Nergaard.

Streik på sokkelen
30. 09. 2020

Fagforbundet Lederne er i streik i det såkalte sokkeloppgjøret fra 30. september 2020.  Ledene har tatt ut 43 medlemmer på den Equinorplattformen Johan Sverdrup i streik, men har varslet opptrapping av streiken fra 4. oktober. Da vil ytterligere 126 medlemmer på fire plattformer tas ut i streik. 

Sokkelavtalene dekker offshore-ansatte i operatørselskapene i Nordsjøen, det vil si de som arbeider på faste installasjoner (plattformer).  Sokkeloppgjøret omfatter tariffavtalene mellom Norsk olje og gass (NHO) og fagforbundene Industri Energi (LO), Safe (YS) og Lederne (frittstående). Lederne er det minste av de tre fagforbundene som er part i sokkelavtalene. Industri Energi og Safe kom til enighet med Norsk olje og gass i meklingen. 

I følge Lederne dreier uenighet seg om deres krav om tariffavtale for medlemmer som skal jobbe i kontrollrom på land, jf. at teknologiutviklingen gjør at denne funksjonen nå delvis løses fra land (lederne.no:  Sokkelmeklingen førte ikke frem: Streik på sokkelen). Arbeidsgiversiden, Norsk olje og gass, viser på sin side til at streiken skyldes at Lederne krevde større lønnstillegg enn de andre forbundene (norskoljeoggass.no: Lederne går ut i streik, enighet med Industri Energi og Safe). 

Streik blant bussjåfører
21. 09. 2020

Det brøt ut streik blant bussjåfører søndag 20.09 etter at partene kom ikke fram til enighet i meklingen. Streiken omfatter i første omgang knappe 4000 bussjåfører i Oslo og Viken, men vil bli utvidet til resten av landet fra lørdag 26. september.

Mekningsfristen for den såkalte bussbransjeavtalen løp ut kl. 24.00 natt til 20.9 2020 uten at partene kom fram til enighet om en ny avtale. Dermed gikk 3800 bussjåfører ut i streik fra søndag morgen. Streiken omfatter i første omgang Oslo og Viken, men en opptrappring er varslet fra lørdag 26.9 2020. Da går ytterligere 4500 bussjåfører ut i streik. Det nye uttaket vil ramme busstransporten i store deler av landet. 

Bussbransjeavtalen omfatter tre fagforbund, Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund i LO og Yrkestransportforbundet i YS, og to arbeidsgiverorganisasjoner, NHO Transport og Spekter. Bransjen har høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og har også klart å samordne tariffavtaler og lønnsforhandlinger på tvers av de ulike organisasjonene. Dette betyr at mesteparten av busstrafikken i Norge kan rammes om konflikten blir langvarig. Uenigheten dreier seg om lønn og det vises, fra fagforbundenes side, til at lønnsnivået for bussjåfører har sakket akterut de senere årene. Fagforbundene viser til at man for 13 år siden, da bussbransjeavtalen ble opprettet, ble  enige om at lønna skulle nærme seg lønna i industrien. Dette har ikke skjedd, og lønnsforskjellene har økt de siste tre årene (Fellesforbundet.no: Streik for lønn og trygghet). Spekter - som har VY Buss (tidligere Nettbuss)  som medlem -- viser til at arbeidsgiverene tilbød en løsning på samme nivå som det resten av lønnstakerne kan vente seg (Spekter.no: Streik i Vy Buss). NHO Transport, den andre arbeidsgiverorganisasjonen som er part i bussbransjeavtalen, viser til at kollektivbransjen er inne i en vanskelig og usikker situasjon, noe oppgjøret må ta høyde for (transport.no: Busstreik). 

 

Brudd i statsoppgjøret
16. 09. 2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden klarte ikke å komme til enighet om nye hovedtariffavtaler.

Nå blir oppgjøret sendt til Riksmekleren som har frist frem til midnatt 14. oktober for å se om det er mulig å finne noen løsning mellom partene. Uenighet om den økonomiske rammen trekkes fram som en viktig årsak til bruddet. I følge leder i LO Stat, Egil André Aas, hadde arbeidsgiver innledningsvis et tilbud som var null, noe som ikke endret i løpet av forhandlingene (LO Stat: Brudd i statsoppgjøret). Unio melder på sine nettsider at Unios ønske om en etterreguleringsklausul - dvs. muligheten for å justere årets oppgjør i etterkant hvis prognosene ikke slår til, ikke ble imøtekommet ((Unio.no: Brudd i lønnsforhandlingene i staten). Kommunal- og moderniseringsministeren, som representerer arbeidsgiversiden, mener på sin side at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme for nye tillegg, dvs. at lønnsglidning , overheng og andre komponenter fra fjorårets oppgjør gir en årslønnsvekst for 2020 på 1,7 prosent (Regjeringen.no: Brot i lønsoppgjeret i staten). Ministern viser til at det er viktig å følge frontfagsrammen i den krevende økonomiske situasjonen som landet er i. Det forhandles også om andre tema enn lønn. Akademikerne, som har en annen tariffavtale enn de tre andre hovedsammenslutningene melder på sine nettsider at deres krav om forbedringer av tariffavtalen ikke ble imøtekommet (Akademikerne: Brudd i staten: - Skuffet over liten forhandlingsvilje). Arbeidsgiversiden ønsker imidlertid forenklinger i tariffavtalen som gjelder for LO Stat, YS Stat og Unio, blant annet reises krav om færre lønnsrammer og at hovedlønnstabellen  (STATENS KRAV/TILBUD NR. 2)En intensjonserkæring om miljø og bærekraft er også del av lønnsoppgjøret i staten. 

Brudd i Oslo kommune
16. 09. 2020

Det er brudd i forhandlingene mellom Oslo kommune og forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden. Oppgjøret går nå til mekling, og en eventuell streik vil starte tidligst 15. oktober.

I kommunal sektor er Oslo kommune eget forhandlingsområde med egene tariffavtaler. Bruddet i forhandlingene begrunnes fra Fagforbundet med at arbeidsgiver (Oslo kommune) sa nei til å inkludere pensjonsvedtektene i tariffavtalen (fagforbundet.no: Tariffoppgjøret 2020 - Brudd i Oslo kommune). Dette ville gitt arbeidstakerorganisasjonene forhandlingsrett på pensjon. Akademikerne forklarer på sin side bruddet med at de ikke har fått gjennomslag for krav om endringer av lønnssystemet i retning en mer desentralisert lønnsdannelse (Akademikerne.no: Akademikerne bryter lønnsforhandlingene i Oslo). I Oslo kommune omfattes alle yrkesgrupper av et sentralt regulativ, i motsetning til KS-området der mange yrkesgrupper med lang utdanning på høyere nivå får sin lønn fastsatt lokalt. Et lignende krav førte til en streik blant Akademikernes medlemmer i Oslo kommune i 2019. Fristen for å bli enig gjennom mekling er satt til midnatt 14. oktober.

KS-oppgjøret er ferdig, men ikke for Akademikerne
16. 09. 2020

Oppgjørene for kommunal sektor mellom KS på den ene siden og forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden  ble ferdige i går kveld. Med LO, YS og Unio ble det enighet om ny tariffavtalen, mens oppgjøret med Akademikerne går videre til mekling. 

Etter at frontfaget ble enige om et resultat med en økonomisk ramme på 1,7 %, var det klart at det var lite å forhandle om i kommunal sektor. Som følge av ettervirkningene av fjorårets oppgjør og enkelte andre tillegg, var 1,6 % allerede brukt opp. Det ble gitt et generelt tillegg på mellom 1400 kr og 1900 kr per 1. september, mens ledere får et lønnstillegg på 0,3 % av den enkeltes grunnlønn. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger for 2020. 

Kompetanseutvikling og videre arbeid for å redusere andelen ansatte i deltidsstillinger, var også en del av forhandlingsløsningen.

Mens de andre forhandlingssammenslutningene kom til enighet med KS, valgte Akademikerne å bryte forhandlingene. Dette oppgjøret går derfor til mekling, med start 23. september. Årsaken til bruddet var blant annent knyttet til  særavtalen for kommuneleger, og uenighet om hvor stor valgfrihet fastlegene skal ha nåt det gjelder legevakt. Akademikerne trekker også fram uenighet om hvordan lokale lønnsttillegg skal forhandles for lektorene som årsak til bruddet. Her ønsket Akademikerne kollektive, lokale forhandlinger, noe de ikke fikk KS med på.

 

Streik på vekteroverenskomstene
16. 09. 2020

Årets første streik er et faktum etter at  NHO Service og Handel og  LO-forbundet Norsk arbeidsmandsforbund (NAF) og YS-forbundet Parat brøt meklingen. Uenighet om  lønnstillegg og tillegg for arbeid på natt og helg synes å være noe av grunnen til at partene ikke fant en løsning.

Etter at meklingen ble brutt sju timer på overtid, er det klart for streik kl 12 onsdag 16.09. Det er til sammen i verkant av 800 vektere som tas ut i første omgang. Streikeuttaket er noenlunde likt fordelt mellom de to forbundene med 420 vektere i NAF og 383 i Parat. Både  NAF og Parat har hver sin tariffavtale med NHO Service og Handell, men innholdet er likt og avtalene forhandles derfor parallelt.

På grunn av at de to forbundene organiserer vektere i ulike type virksomheter, kan vektingen av ulike krav være forskjellige i de to forhandlingsorganisasjonene. Etter bruddet var et faktum pekte NAFs forbundsleder Anita Johansen på at det var flere årsaker til bruddet. De ønsket et oppgjør som skulle løfte lønnen til vekterne og bringe dem nærmere lønnsnivået til industriarbeiderlønnen - et referansepunkt som er vanlig å bruke i norsk arbeidsliv. Johansen peker imidlertid også på at de ønsket å forbedre arbeidsvilkårene for lærlinger og intensivere arbeidet mot ufrivillig deltid. Også krav om økt tillegg for fagarbeidere og tillegg for arbeid på kveld og natt ble trukket frem.

Parat peker i hovedsak på manglende vilje fra arbeidsgiversiden til å øke tilleggene for arbeid om natten og i helger som en viktig årsak til bruddet.

Arbeidsgiverne som er organisert i NHO Service og Handel har på sin side vanskelig for å forstå at vekterne går til streik i et oppgjør som er så preget av økonomisk krise som følge av covid-19-pandemien. NHO Service og Handels leder Anne-Cecilie Kaltenborn viser til at mange er permitterte i bransjen og at bedriftene sliter med manglende oppdrag som følge av lav aktivitet blant annet  på flyplassene og i kulturlivet. Hun betegner streiken som "umusikalsk" og sier at flere bedrifter er igang med nedbemanninger som følge av den økonomiske situasjonen.

Streiken kan bli utvidet med fire dagers varsel. Totalt er det rundt 4670 vektere som er omfattet av plassoppsigelsene, og som kan bli tatt ut i streik. NAF organiserer rundt 3670 av disse.

Meklingsinnspurt og streikefare i varehandel
11. 09. 2020

Riksmekler  Mats Wilhelm Ruland uttalte fredag 11. september at det er reell streikefare i lønnsoppgjøret i varehandelen NRK 11.9 2020. Riksmekleren og partene har frist fram til midnatt 11. september til komme fram til en løsning i lønnsoppgjøret mellom Hovedorganisasjonen Virke og fagforbundene Handel og Kontor i Norge (HK) i LO og Parat (YS). En eventuell arbeidskonflikt vil i første omgang omfatte om lag 5000 medlemmer i HK og i 900 medlemmer av Parat. Blant sakene det er strid om, er full lønn under sykdom og at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger. Forbundsleder i HK, Christopher Beckham, sier til Fri Fagbevegelse at forbundet ikke har vært så nær en arbeidskonflikt siden 1990, forrige gang riksmekleren måtte bistå partene i varehandelen for å komme fram til en løsning Fri fagbevegelse 11.9 2020. En streik i varehandelen vil i år også omfatte butikkene i Coop-kjeden siden disse er del av Virke fra og med 2020. 

Brudd i varehandelen
28. 08. 2020

27. august ble det brudd i forhandlingene mellom partene i varehandelen. Både samordning av tariffavtalene mellom Coop-bedriftene og øvrige bedrifter i varehandelen, samt uenighet om de økonomiske rammene har blitt trukket frem som forklaringer.

Etter at Virke og Hande og kontor ikke klarte å bli enige i forhandlingene om en ny tariffavtale for varehandelen, sendes nå oppgjøret over til Riskmekleren. Partene peker på ulike årsaker til at forhandlingene ikke kom i havn. Virke-sjef Ivar horneland Kristensen sier i en pressemelding at HKs krav går langt ut over rammen i frontfaget. Konkret pekes det på en uenighet knyttet til forskuttering av sykepenger. Etter at arbeidsgiverforeningen Samfo ble lagt ned tidligere i år, er Coop-butikkene overført til Virkes landsoverenskomst med HK. Et uløst spørsmål i denne sammenheng har vært om de Coop-ansattes rett til å få forskuttert sykepenger fra NAV skulle videreføres også under ny tariffavtale. Dette var et krav som også ble reist i frontfags-forhandlingene mellom partene i industrien. Der landet de på en bestemmelse om likebehandling. Det innebar at dersom enkelte grupper i virksomheten fikk forskuttert sykepenger, så skulle det gjelde alle grupper. Den tidligere Samfo-bestemmelsen gikk lengre enn dette og fastslo at alle skulle få denne retten. I tillegg har HK krevd full lønn under sykdom, noe som innebærer at de ansatte også får utbetalt differansen mellm det som dekkes av NAV og full lønn. Dette har særlig betydning for feriepenger, noe som i liten grad dekkes av NAV. 

Parallelt med at Virke har forhandlet med HK, har arbeidsgiverorganisasjonen også forhandlet emd YS-forbundene Parat, Negotia og Finansforbundet. Også forhandlingene med Parat er brutt, mens det er pause i forhandlingene mellom de to andre YS-forbundene. Disse vil gjenopptas når situasjonen for HK og Parat er avklart.

Nye tariffavtaler på plass i byggebransjen og i byggeindustrien
25. 08. 2020

Enighet i byggfagene

Mandag 24. august 2020 ble det enighet i meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) om ny overenskomst for byggfagene. Arbeidstakere som omfattes av avtalen får en lønnsøkning på 0,50 kroner per time. I tillegg er minstelønnssatsene økt med 6 kroner per time. Satser for akkordarbeid og andre satser er også regulert (Riksmeklerens møtebok for Fellesoverenskomsten for byggfagene). Oppgjøret ligger innenfor rammen fra frontfaget på 1,7 prosent. Forslaget til ny Fellesoverenskomst for byggfagene skal nå ut til uravstemning og svarfristen er satt til 25. september 2020.

Partene i byggebransjen har tidligere arbeidet for å få flere kvinner inn i byggebransjen. Ved årets oppgjør fikk avtalen bestemmelser om separate toaletter og garderober for kvinner og menn på alle byggeplasser.

Partene vil å fortsette arbeidet for å øke bruken av akkord i byggebransjen og skal i perioden fram til 2022 foreslå endringer som fremmer akkord som et foretrukket lønnssystem. Økt bruk av akkord betraktes som et tiltak for å øke produktiviteten i bransjen.

Partene i byggebransjen har tatt inn samme formulering om likebehandling av arbeidstakere ved forskuttering av sykepenger, som ble gjort gjeldende for frontfaget.

Også avtale for byggeindustrien

Natt til 26. august 2020 ble det enighet i meklingen  om ny tariffavtale for byggeindustien mellom Fellesforbundet og BNL (Riksmekleren møtebok for byggeindustrien). Også her ble det gitt et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg ble minstelønnssatsene økt med 5,50 kroner og fagarbeidertillegget ble økt med kr 1,20 per time og er nå på 14 kroner. Bestemmelsene fra frontfaget om forskuttering av sykepenger ble også tatt inn i denne overenskomsten. Fristen for å gi tilbakemelding er satt til 25. september. 

Enighet i frontfaget på overtid
25. 08. 2020

Først 22 timer etter at meklingsfristen var utløpt la riksmekler Mats W. Ruland fram et forslag som ble anbefalt av partene i frontfaget, det vil si meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for Industrioverenskomsten (Riksmeklerens forslag til løsning). Tilsvarende enighet er oppnådd mellom Parat og Norsk Industri. Resultatet skal nå ut til uravstemning blant medlemmene i Fellesforbundet og Parat, og behandles av styret i Norsk Industri. Fristen for å gi tilbakemelding til riksmekleren er 25. september 2020.

Generelt tillegg til alle

Forslaget innebærer at arbeidstakere som omfattes av Industrioverenskomsten får et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg får arbeidstakere på overenskomstens teko-del ytterligere 1,50 kroner per time. Tilleggene gis fra 1. april 2020. Tekoindustrien er blant såkalte lavlønnsfag og tillegget her kan legge føringer på hva andre LO-forbund krever for områder med lavlønn. 

Minstelønnssatsene i tariffavtalen får en betydelig økning. De fleste satsene er økt med mellom kr 7,50 og 8,50. Minstelønn for fagarbeidere er nå kroner 187,14. I 2019 var satsen 178,55 kroner. For spesialarbeidere øker minstelønna fra 170,53 kr til 178,62 kr, mens satsene for hjelpearbeidere går fra 162,60 kr til 170,19 kr. Dette vil få betydning for allmenngjorte lønnssatser gitt at allmenngjøringen innen skipsbygging og verftsindustri videreføres. Øvrige satser, blant annet skifttilleggene, heves med 6,3 prosent.

Det skal i 2020 gjennomføres lokale forhandlinger som vanlig. Det innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte i de enkelte bedrifter setter seg ned for å forhandle om ytterligere lønnstillegg. Lokale tillegg skal være basert på de fire kriteriene, det vil si bedriftenes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene bemerker at store forskjeller mellom bedriftene vil resultere i ulike resultater fra de lokale forhandlingene. Da korona-krisa har rammet ulike bedrifter ulikt, kan en regne med at forskjellene mellom bedriftene blir større i år enn tidligere år.

Forskuttering av sykepenger

Fellesforbundet krevde at tariffavtalen skulle forplikte arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger fra NAV i inntil et år. På denne måten skulle den ansatte slippe å vente på NAV-utbetalingen, men få sykepengene utbetalt på lønningsdagen.  Dette fikk forbundet ikke gjennomslag for. Partene ble imidlertid enige om å anbefale partene på lokalt nivå om å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. I tillegg er man enige om at det ikke skal være lov å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger – dersom noen får sykepenger forskuttert, skal dette gjelde alle.

Arbeidstid og friperioder offshore

Arbeidstidsordningene i Offshorebilaget var også tema i forhandlingene. Dette er et bilag til Industrioverenskomstens VO-del (den tidligere Verkstedoverenskomsten) som dekker arbeidstakere som arbeider offshore og som har en arbeidstid som gjennomsnittsberegnes. Her har det fra Fellesforbundets side vært misnøye med arbeidstidsbestemmelsene, og praksisen knyttet til forutsigbarhet for de ansatte når det gjelder plasseringen av arbeidstid og friperioder. Det har i tillegg vært mange tvister mellom partene om hvordan reglene skal praktiseres.

Partene er blitt enige om begrensinger i arbeidsgivers mulighet for å forlenge både arbeidsperioder og friperioder, ved å sette et tak på hvor mange plusstimer og minustimer det er lov at den enkelte opparbeider seg. Partene lokalt kan imidlertid bli enige om en annen ordning. Det skal videre utarbeides en veileder som skal forklare partenes felles forståelse av reglene, samt nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på Offshorebilagets bestemmelser.

Omfangsbestemmelser på verkstedoverenskomsten

Partene har også diskutert tariffavtalens omfangsbestemmelser, det vil si hvilke grupper som skal omfattes av delen av Industrioverenskomsten som dekker verkstedindustrien (VO-delen). I dag er det et skille mellom tariffavtaler for arbeidere, som f.eks. er organisert i Fellesforbundet og tariffavtaler for arbeidsledere og funksjonærer, som er organisert i andre forbund. Her har Fellesforbundet lenge vært opptatt av at utviklingen i arbeidslivet med økte krav til kompetanse gjør at deres medlemmer får økte kvalifikasjoner og andre typer oppgaver. Forbundet har derfor ønsket å endre bestemmelsene i avtalen slik at denne typen arbeidstakere fortsatt kan være medlemmer og omfattes av forbundets avtaler.

Partene er i år blitt enige om at omfangsbestemmelsene i VO-delen kan, etter lokal avtale, gjøres gjeldende for flere stillingsgrupper enn i dag. Den nye bestemmelsen gjelder for perioden 2020-2022 og gjelder arbeidstakere innen produksjon. Det skal i tillegg nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til nødvendige tilpasninger i avtalen, blant annet når det gjelder lønnssystemer, arbeidstid og dagsing (temporeduksjon).

Andre endringer

Fellesforbundet og Norsk Industri har i tariffperioden 2018-2020 gått gjennom Industrioverenskomsten for å videreutvikle avtalen. De foreslåtte endringene er tatt inn i den nye avtalen.

Regjeringens bidrag

Norsk Industri og Fellesforbundet har også henvendt seg til regjeringen i form av felles brev til statsministeren med forespørsel om bidrag til frontfagsoppgjøret. Den første henvendelsen gjaldt permitteringsregelverket og statsministeren bekreftet 13. august at regjeringen på midlertidig basis vil utvide permitteringsperioden fra 26 til inntil 52 uker. Norsk Industri og Fellesforbundet ba også statsministeren finansiering av flere tiltak knyttet til kompetanseutvikling og omstilling, inkludert 50 millioner kroner til Industrifagskolen. Statsministeren bekreftet at en slik bevilgning vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2021, jf. vedleggene til riksmeklerens møtebok (Riksmeklerens forslag til løsning). 

 Frontfagsrammen

NHO har, i forståelse med LO, anslått at lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området vil bli 1,7 prosent i 2020 (NHOs beregning av rammen for lønnsoppgjøret 2020). Anslaget er basert på resultatet fra frontfagsoppgjøret samt den økonomiske situasjonen. Overhenget fra 2019 utgjør 1,2 prosent for industriarbeider og 1,3 prosent for industrifunksjonærer. De sentrale tilleggene som er gitt er beregnet til å gi en årslønnsvekst for 2020 på 0,3 prosent, mens lønnsglidningen er anslått til 0,2 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått av TBU til 1,4 prosent, noe som betyr at arbeidstakerne i gjennomsnitt vil få en liten kjøpekraftforbedring gitt en ramme på 1,7 prosent.

Kommentarer

Lønnsoppgjøret for 2020, med en anslått årslønnsvekst på 1,7 prosent, tegner til å bli det mest moderate på lang tid. Den økonomiske situasjonen, der mange bedrifter sliter, gjorde også de fleste forventet et moderat oppgjør. Anslaget for lønnsglidning er også rekordlavt.

Fellesforbundet er fornøyd med at de har sikret noe mer i lønn for alle og mest til de lavtlønte (Kommentar fra Fellesforbundet). Norsk Industri viser på sin side til behovet for at de lokale forhandlingene blir moderate (Kommentar fra Norsk Industri). NHOs administrerende direktør understreker i en kommentar at situasjonen er svært krevende for mange bedrifter og at det er viktig at man i påfølgende forhandlinger ikke gjøres endringer i overenskomstenes tekster som fører til økte kostnader. 

Tvungen mekling i frontfaget
19. 08. 2020

Fellesforbundet krevde søndag 14. august den frivillige meklngen frivillige meklingen i forhandlingene om Industrioverenskomsten avsluttet. Riksmekleren kalte partene inn til tvungen mekling mandag 17.08, og fristen for å komme fram til en løsning er natt til fredag 21.08. Fellesforbundet har meldt plassfratredelse for rundt 27 000 medlemmer på Industrioverenskomsten. Det betyr at en eventuell konflikt vil ramme store deler av industrien, jf. at det her ikke er noen tradisjon for trinnvis opptrapping av en konflikt slik man finner i mange andre bransjer. Det er også brudd i meklingen mellom YS-forbundet Parat og Norsk Industri, og her omfatter varslet om plassfratredelse knappe 900 medlemmer. 

Onsdag 19.8 2020 ble det også meldt brudd i meklingen for byggfagene, dvs. Fellesoverenskomsten for byggfag mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL). Her er fristen for å komme fram til en løsning  natt til mandag 24.08. En konflikt i byggfagene omfatter ca. 17000 arbeidstakere i BNLs bedrifter. Det mekles også i en tredje overenskomst - Byggeindustrien -- og man kan vente et meklingsbrudd her 20. august. Også her vil en eventuell konflikt omfatte hele industrien fra første dag. 

Fellesforbundet viser til at også permitterte medlemmer omfattes av en arbeidskonflikt ( FriFagbevegelse 18.08 2020). Hvis permitterte medlemmer tas ut i streik vil de ikke få dagpenger fra NAV, men de mottar streikebidrag fra sitt fagforbund. 

Raskt brudd og mekling i frontfagsoppgjøret 2020
14. 08. 2020

Lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om industrioverenskomsten ble gjenopptatt 3. august 2020 etter å ha blitt utsatt på grunn av koronaepidemien. Samme dag brøt Fellesforbundet forhandlingene. Partene er nå i mekling. Den planlagte meklingsfristen er torsdag 20. august kl. 24.00. Oppgjøret omfatter om lag 27500 medlemmer i Fellesforbundet som arbeider i bedrifter som er bundet av Industrioverenkomsten eller i uorganiserte bedrifter som følger denne tariffavtalen. YS-forbundet Parat er også i mekling på Industrioverenskomsten. Forbundet har langt færre medlemmer og vil tradisjonelt få samme løsning som det Fellesforbundet og Norsk Industri eventuelt blir enige om. Enkelte andre tariffområder har også startet forhandlingene. Lønnsoppgjøret for byggfagene startet 6. august, mens byggeindustrien hadde forhandlingsstart 10. august. Både byggfagene og byggeindustrien er tariffavtaler mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL). Også her kom det til raske brudd, 7. august for byggfagene og 11. august for byggeindustrien. Byggfagene og byggeindustrien er områder som tradisjonelt forhandles og mekles kort tid etter frontfaget. Mekling for byggfagene er berammmet til 22. og 23. august 2020, mens det skal mekles for byggeindustrien 24. og 25. august 2020. Øvrige tariffområder begynner først forhandlingene etter at det foreligger et resultat i frontfaget. Forhandlingene mellom Virke og Handel og Kontor i Norge for varehandelen er planlagt startet opp 25. august. Det samme gjelder innledende forhandlingene på Spekterområdet om tariffavtalenes A-deler. Begge disse tariffområdene har en tradisjon for å komme fram til enighet uten mekling. Forhandlingene i offentlig sektor starter i begynnelsen av september, med forhandlingsstart i staten 1. september og forhandlingsstart i kommunal sektor (KS-området) 3. september. Hvis partene i offentlig sektor blir enige uten hjelp av meklingsinstituttet vil et resultat foreligge i midten av september. Hvis det blir mekling vil et resultat foreligge i midten av oktober som også er tidspunktet for en eventuell arbeidskonflikt. En rekke andre tariffområder i privat har forhandlingsstart tidlig i september, mens noen tariffavtaler først skal forhandles senere i september eller i oktober.

Utsatt lønnsoppgjør starter opp igjen 3. august
03. 08. 2020

Årets lønnsoppgjør startet opp da Fellesforbundet og Norsk Industri møttes 10. mars 2020. Koronasituasjonen gjorde imidlertid at partene allerede 13. mars ble enige om å utsette forhandlingene til august 2020 (Protokoll Fellesforbundet og Norsk Industri vedrørende utsettelse av frontfagsoppgjøret 2020). Dette medførte at alle øvrige lønnsforhandlinger i privat og offentlig sektor ble utsatt (Pressemelding fra Riksmekleren  13.mars 2020). Som del av enigheten mellom partene er tariffavtalene prolongert til de nye fristene for å komme til enighet.

Gjenopptatte forhandlinger i frontfaget

Forhandlingene om frontfaget (Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri) starter opp igjen 3. august 2020 og partene har satt 21. august som frist for å komme fram til enighet. Resultatet fra dette lønnsoppgjøret vil legge føringer for påfølgende forhandlinger i så vel privat som offentlig sektor. Det er spenning knyttet til så vel den økonomiske rammen for oppgjøret som til utfallet av de øvrige temaene som står på dagsordenen.

Både Fellesforbundet og Norsk Industri legger til grunn at den økonomiske situasjonen i dag er en helt annen enn da lønnsoppgjøret opprinnelig startet opp. Antall permitterte og arbeidsledige arbeidstakere er høyt og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er betydelig svekket for 2020 og 2021. Partene går likevel inn i lønnsoppgjøret med ulike forventinger. NHO avholdt et ekstraordinært representantskapsmøte 26. juni og vedtok en ny forhandlingsposisjon. Her understrekes det at det ikke er rom for å gi sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser i år, og at andre endringer som øker kostnadene, må utstå. Dette betyr at NHO og Norsk Industri ønsker et nulloppgjør.

LOs representantskap har ikke behandlet kravene til lønnsoppgjøret på nytt, og Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier at oppdraget fra februar 2020 også gjelder nå: «Vi skal oppdatere avtaler, sikre trygge faste jobber og sikre kjøpekraften». (Fellesforbundets hjemmeside). Eggum understreker også oppgjøret må ivareta de lavtlønte spesielt. Samtidig viser også Eggum til den økonomiske situasjonen og hensynet til å bevare arbeidsplassene. Eggum trekker også fram de såkalte "reisefolkene" som en gruppe som man vil fremme krav for (DN 02.08.20). Dette er arbeidstakere som reiser for å utføre service, vedlikehold og produksjon, og kravene går på hvordan denne typen arbeidssituasjon kompenseres. 

Øvrige krav

I et hovedoppgjør forhandler partene om hele avtalen, det vil si mange andre tema enn lønn står på dagsordenen. Lønnsoppgjøret i 2018 ble i tillegg gjennomført som et samordnet oppgjør, noe som innebar at det ikke ble fremmet krav om omhandlet den enkelte tariffavtale. Fellesforbundet har for eksempel stilt krav om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger også i den perioden der sykepenger dekkes av NAV. Fellesforbundet har også fremmet krav som går på etter- og videreutdanning, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon (Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2020 for Industrioverenskomsten, 10. mars 2020). Norsk Industri har også fremmet en rekke krav, blant annet knyttet til praktiseringen av avtalens bestemmelser om arbeidstid og lønnssystemer (Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2020 for Industrioverenskomsten, 10. mars 2020)

Påfølgende lønnsoppgjør

En rekke tariffavtaler skal reforhandles i løpet av sensommeren og høsten 2020. I tillegg til Industrioverenskomsten (frontfaget) skal avtalene for byggeindustrien, byggfagene og varehandelen forhandles i løpet av august. Partene i offentlig sektor skal etter planen starte forhandlingene tidlig i september. Hvis oppgjørene i offentlig sektor går til mekling vil fristen for å komme til enighet være i midten av oktober.  

En utfordring i 2020 er at bedrifter og bransjer rammes svært ulikt av den økonomiske situasjonen. En løsning som har vært brukt tidligere er å avtale at partene på lokalt nivå kan bli enige om å utsette eller eventuelt se bort fra eventuelle tillegg hvis situasjonen tilsier det. I tillegg skal det i store deler av privat sektor forhandles på bedriftsnivå etter at de sentrale forhandlingene er avsluttet. Her vil bedrifter med gode resultater i 2020 møte krav om lønnstillegg i de lokale forhandlingene. At tariffavtalene er prolongert (forlenget) vil sannsynligvis også påvirke fra hvilken dato eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende. At tarifftilleggene gis fra et senere tidspunkt enn vanlig påvirker den samlede lønnsveksten i 2020, noe som kan åpne at man kan få lav årslønnsvekst i 2020 også med et generelt lønnstillegg.   

Enkelte har også tatt til orde for at enkelte yrkesgrupper bør få et spesielt koronatillegg. Man kan imidlertid vente at partene i frontfaget vil legge sterk vekt på at den økonomiske rammen for frontfaget, også skal gjelde for andre deler av økonomien. 

Frontfagsforhandlingene utsatt til august 2020
14. 03. 2020

Fredag 13. mars 2020 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om å utsette forhandlingene om frontfaget til august 2020. Årsaken er situasjonen som har oppstått i forbindelse med koronautbruddet. Dette betyr at øvige lønnsoppgjør utsettes til høsten 2020.

Fredag 13. mars ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om å utsette forhandlingene om Industrioverenskomsten, det vil si det såkalte frontfagsoppgjøret, til august 2020. Årsaken er samfunnssituasjonen som følge av koronaviruset. Forhandlingene skal tas opp igjen 3. august 2020 og overenskomsten prolongeres (forlenges) til 21. august 2020 (Protokoll mellom Fellesforbundet og Norsk Industri). Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier på Fellesforbundets hjemmesider at dette der det eneste ansvarlige å gjøre i denne situasjonen og viser til at selv om en slik utsettelse aldri har funnet sted før, vil den kunne ivareta prinsippene ved norsk lønnsdannelse. Utsettelsen av forhandlingene om frontfaget fører til at de øvrige lønnsoppgjørene også forskyves. Riksmekler Mats Wilhelm Ruland informerer i en pressemelding om at han – i forståelse og samråd med samtlige hovedorganisasjoner – har besluttet å utsette oppstart av årets meklinger til høsten 2020 (Pressemelding). I praksis betyr dette at samtlige reforhandlinger av landsdekkende tariffavtaler utsettes fram til det foreligger et resultat for frontfaget og konkurranseutsatt industri. Siden norske tariffavtaler har ettervirkning betyr dette at tariffavtalene for perioden 2018-2020 fortsatt vil gjelde. En slik utsettelse er unik i norsk forstand og viser at det er stor økonomisk usikkerhet knyttet til den situasjonen som har oppstått. Samtidig ville det også vært praktisk krevende å gjennomføre forhandlinger gitt de tiltak som er iverksatt for å unngå smitte.

Kravene er overlevert i frontfaget
10. 03. 2020

I dag startet forhandlingene i industrien. I tråd med frontfagsmodellen er det Industrioverenskomsten som er først ut i lønnsoppgjøret, og Fellesforbundet og Norsk Industri møttes i dag for å utveksle krav til endringer i overenskomsten.

Tariffoppgjøret 2020 startet i dag med kravsoverrekkelse i frontfaget. Partene i industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, skal forhandle om lønnsvekst og endringer i Industrioverenskomsten. Parten har satt av tiden frem til 16. mars til disse forhandlingene. Hvis de ikke kommer til enighet i forhandlingene, noe de som regel ikke gjør, vil en eventuell mekling starte 17. mars. Riksmeklern vil da ha tiden frem til 31. mars for å få partene til å bli enige om en ny avtale. Hvis ikke det blir enighet i meklingen, vil Fellesforbundets medlemmer gå i streik 1. april.

Fellesforbundets krav

Fellesforbundets krav til Norsk Industri omfatter flere ulike elementer. For det første kreves et generelt lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft, og da med et ekstra tillegg for de som har hatt svakest lønnsutvikling de siste årene. Videre krever de at partene skal starte arbeidet med en etter- og videreutdanningsreform, og at det skal skje i samarbeid med myndighetene. Fellesforbundet har også andre materielle krav. Dette omfatter en plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger, og at tariffavtalen må reflektere endringer som er gjort i likestillingsloven ved at likestillingsarbeidet blir forankret i partssamarbeidet på bedriftene.

Kornonaviruset er et usikkerhetsmoment

Et av usikkerhetsmomentene i årets forhandlinger, er hvilke konsekvenser koronaviruset vil ha for norsk økonomi. Vanligvis vil de økonomiske utsiktene være relativt omforent mellom de to partene, etter at disse er diskutert i Teknisk beregningsutvalg. Situasjonen i år er derfor mer uoversiktlig enn ved tidligere forhandlinger. Mens arbeidsgiversiden har signalisert at utviklingen tilsier et moderat oppgjør, mener Fellesforbundet at industrien har hatt gode år, og at verdier som medlemmene skapte i fjor må komme dem tilgode i år. Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener at en må legge fakta i form av tall og beregninger til grunn for forhandlingene. Implisitt sier han at spekulasjoner om fremtidige konsekvenser av viruset ikke  bør ha noe tyngde inn i forhandlingene.

Regjeringen varsler tiltak

Samtidig med kravsoverrekkelsen varslet regjeringen at de ville iverksette tiltak for å motvirke de negative økonomiske effektene av koronaviruset. Tiltakene omfatter endring i permitteringsregelverket ved å forkorte arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering og endringer i skattereglene. Finansminister Jan Tore Sanner sa også at det kan bli aktuelt med særlige tiltak rettet mot flybransjen, samt iverksatt økt satsing på kompetansehevende tiltak i næringslivet generelt.  Statsminister Erna Solberg varslet også at de i en senere fase vil vurdere å iverksette mer generelle tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien.