• Hjem

Hovedoppgjør 2020

Lonnsoppgjor.no drives av Forskningsstiftelsen Fafo og er en del av aktivitetene i et forsknings- og utredningsavtale om det kollektive arbeidslivet som Fafo utfører på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet. Formålet med nettsiden er bidra til økt kunnskap om de sentrale lønnsforhandlingene. Prosjektleder er Kristine Nergaard.

NHO: Konkurranseevnen må styrkes
04. 03. 2020

NHOs representantskap vedtok i dag sin forhandlingsposisjon foran årets lønnsoppgjør. Budskapet er at norske bedrifter trenger økt konkurransekraft.

Etter NHOs prognoser vil veksten i fastlandsøkonomien avta og bli 2,2 prosent i 2020. Lavere vekst er også i tråd med det handelspartnerne opplever, og NHO forklarer dette både med uroligheter som følge av handelskonflikten mellom Kina og USA, samt Storbritanias uttreden av EU. Dette fremkommer i NHOs forhandlingsposisjon som ble vedtatt på representantskapsmøtet i dag. Der trekkes også koronavirusutbruddet frem som en  risiko for den økonomiske utviklingen. Også Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen har pekt på at koronavirusets betydning for økonomien må hensyntas i de sentrale forhandlingene (FriFagbevegelse). LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad sier imidlertid til FriFagbevegelse i dag at han ikke tror dette vil gi veldig store ringvirkninger for norsk økonomi.

Grønt skifte og nedbygging av oljesektoren peker ifølge NHO også i retning av krevende omstillinger i årene som kommer. Dette krever en inntjening som gjør at bedriftene har råd til nye investeringer. På bakgrunn av dette har NHO satt som mål at lønnsveksten i Norge skal bli lavere enn hos våre handelspartnere, det vil si lavere enn 2,9 prosent. 

I tråd med det som også har vært NHOs krav ved tidligere oppgjør, legger NHO til grunn at det ved eventuelle sentrale tilleggene må skilles mellom områder med og uten lokale lønnsforhandlinger. I dette ligger at det i bransjer hvor det finner sted lokale forhandlinger om lønnstillegg i tillegg til det som er vedtatt sentralt, så må de sentrale tilleggene være lavere enn for andre områder. De senere årene har ikke lavlønnstilleggene vært fordelt etter et slikt skille, men etter om gjennomsnittslønnen på den enkelte overenskomst ligger under 90 prosent av industriens gjennomsnitt. Når det gjelder regulering av minstelønnssatser har representantskapet vedtatt at også dette må være underlagt stramme økonomiske rammer. Videre sies det som tidligere år nei til å bringe tjenestepensjon inn i tariffavtalene. 

Forhandlinger om endring av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) har pågått siden 2018, men er så langt ikke klare. LO har tatt sikte på at det kan bringes inn i mellomoppgjøret i 2021. NHO legger også dette til grunn, men har som mål at dette ikke skal forhandles neste år, men at det skal oppnås en enighet i forkant. Dersom det skal forhandles, må partene i dette oppgjøret bli enige om å legge dette inn i klausulen som definerer hva en kan forhandle om i mellomoppgjøret i 2021.

De øvrige posisjonene til NHO omfatter i hovedsak hva som ikke skal inn i avtalene. Det omfatter redusering av arbeidstid, lønnsgarantiordninger og bestemmelser som begrenser adgangen til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsselskaper. Disse kravene kan ses på som et signal til LO og Fellesforbundet som har vedtatt at både lavlønn og innleie skal bringes inn i årets lønnsoppgjør.

Fellesforbundets krav til lønnsoppgjøret 2020
27. 02. 2020

Fellesforbundet krever økt kjøpekraft og lønnsløft for lavtlønte når forbundet skal reforhandle en rekke tariffavtaler i privat sektor. Forbundet har også krav knyttet til sosiale ordninger, innleie av arbeidskraft, kompetanseutvikling og likestilling.

Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor og er part i en rekke tariffavtaler innen industri, bygg, transport og hotell- og restaurantvirksomhet. Forbundet er sammen med Norsk Industri part i Industrioverenskomsten, som regnes som frontfaget i et forbundsvist lønnsoppgjør. Resultatet her legger ikke bare en økonomisk ramme for resten av lønnsoppgjøret. Det som oppnås her av sosiale ordninger eller mer generelle bestemmelser, tas ofte inn i andre tariffavtaler i privat sektor. Regjeringenes eventuelle bidrag til lønnsoppgjøret avklares også vanligvis i de innledende forhandlinger om Industrioverenskomsten eller frontfaget.

Fellesforbundet vedtok sine tariffkrav på forbundsstyremøte 10. februar 2020 (Forbundsstyrets krav til tariff 2020). Disse kravene må sees i sammenheng med LOs krav (Tariffpolitisk uttalelse 2020) og kravene som utformes av de enkelte forhandlingsdelegarsjoner.

Lønn

Fellesforbundet viser til at svak kronekurs og lønnsvekst har gjort det enklere for norske bedrifter å konkurrere de senere årene. Dette gjør at forbundet krever økt kjøpekraft for sine medlemmer. Fellesforbundet vil fremme krav om å heve minstelønnssatsene i tariffavtalene og vil også fremme særskilte krav for medlemmer med gjennomgående lav lønn og for de som tradisjonelt har fått lite ut av lokale forhandlinger.

I 2019 gikk Norsk Transportarbeiderforbund inn i Fellesforbundet. Dette betyr at forbundet i år skal forhandle for transportarbeidere, blant annet bussjåfører. I denne gruppen er det forventinger om et lønnsløft som bringer lønnsnivået nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (NTB 28. januar 2020). Det har også vært mye oppmerksomhet om de lokale forhandlingene i hotell- og restaurantbransjen. Her er fagforeningene svært misfornøyde med uttellingen i lokale forhandlinger. Lavlønn kan dermed bli et viktig tema i flere av Fellesforbundets forhandlingsrunder.

Innleie av arbeidskraft

Forbundet vil videre styrke kontrollen med innleie av arbeidskraft, og ønsker at innleiebedriften ovenfor de tillitsvalgte, skal forpliktes til å tydelig avklare hva som er grunnen til at bedriften skal leie inn arbeidskraft og for hvor lang tid. Dette skal gjøres i skriftlige protokoller. I dag finnes en lignende formulering i Fellesoverenskomsten for byggfag (Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening, BNL). Her står det imidlertid "bør" og ikke "skal".

Kompetanse

Fellesforbundet vil fremme krav om en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne gis mulighet for å benytte relevante utdanningstilbud uten å tape arbeidsinntekt. Dette betyr at Fellesforbundet setter finansieringen av etter- og videreutdanning på dagsordenen. Dette er et krevende tema. Samtidig er det å sikre at arbeidstakere og næringsliv har tilstrekkelig kompetanse, et viktig tema for trepartssamarbeidet. Et eventuelt bidrag fra staten til lønnsoppgjøret, kan dermed komme på dette saksfeltet.

Sosiale ordninger

Fellesforbundet har også flere krav knyttet til sosiale ordninger. Forbundet krever at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger fra NAV, det vil si sykepenger som betales ut etter at arbeidsgiverperioden er slutt. Dette er et tema fra hovedoppgjøret i 2016, da partene ble enige om at partene lokalt skulle gå gjennom praksis i de bedriftene der forskuttering ble foretatt. Hensikten var dengang å unngå forskjellsbehandling mellom arbeidstakere i bedriften siden det kunne være ulik praksis ovenfor arbeidere og funksjonærer. Formålet med kravet er å sikre medlemmene større forutsigbarhet for når de får utbetalt sykepengene.

Forbundet krever også at medlemmene skal ha rett til fri med lønn for å delta i konferansetime i barnehage. I dag gjelder dette kun for konferansetimer i skolen. Denne typen korte velferdspermisjoner har vært tema i mange lønnsforhandlinger, og omfatter i dag ulike situasjoner der arbeidstaker har behov for å være borte fra arbeidsplassen.

Likestilling

Fra og med 1.1 2020 er likestillingsloven er endret og arbeidsgivere har fått en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Fellesforbundet viser til at det er viktig at  likestillingsarbeidet forankres i partssamarbeidet i bedriftene, og fremmer krav om å få dette presistert i tariffavtalene.

TBU anslår lønnsveksten for 2019 til 3,4 prosent
27. 02. 2020

Teknisk beregningsutvalg (TBU) la 17. februar fram sin første rapport om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. TBU anslår at lønnsveksten fra 2018 til 2019 var på 3,4 prosent. Offentlig forvaltning hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent, mens lønningene i industrien økte med 3,1 prosent.

Om TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la 17. februar 2020 fram sin første rapport i forkant av lønnsoppgjøret 2020. TBU er et partssammensatt utvalg med representasjon fra partene i arbeidslivet, ulike departementer og SSB, og publiserer rapporter i forkant og etterkant av lønnsoppgjørene. Rapportene som kommer i forkant av lønnsoppgjøret, er viktige for forhandlingene fordi det gis anslag på lønnsveksten og sentrale økonomiske indikatorer som prisvekst og konkurranseevne. Men TBU er også viktig fordi arbeidet her bidrar til at partene i arbeidslivet har en felles forståelse av så vel lønnsveksten som de økonomiske konjunkturene. TBU vil legge fram en endelig rapport i mars 2020.

Lønnsveksten i 2019

I sin foreløpige rapport anslår beregningsutvalget lønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,4 prosent. Det er noe høyere enn rammen på 3,2 prosent som var anslaget i etterkant av mellomoppgjøret 2019 (Vurderinger rundt rammen, mellomoppgjøret 2019). TBUs tall omfatter de største tariffområdene, og vil derfor avvike noe fra tall som omfatter alle lønnstakere. Lønnsveksten i industrien ble på 3,1 prosent, der industriarbeiderne fikk 3,1 prosent og industrifunksjonærene fikk 3,0 prosent. Industrien ser dermed til å ligge litt under en ramme på 3,2 prosent som var det NHO selv anslo som resultatet etter forhandlingene i 2019.

Tidligere var det en tendens til at funksjonærene i industrien hadde høyere lønnsvekst enn industriarbeiderne. Dette ser nå ut til å ha stoppet opp. Den foreløpige rapporten har ikke tall for de enkelte delene av industrien, men ifølge rapporten har verkstedindustrien (som utgjør en viktig del av frontfaget) hatt en lønnsvekst på 2,6 prosent. En gruppe som ofte har ligget over den anslåtte rammen er ansatte i finanstjenester. Disse har i 2019 hatt en lønnsvekst på 3,4 prosent, dvs. på nivå med gjennomsnittet, men noe høyere enn lønnsveksten i industrien (3.1 prosent) og frontfagsrammen fra mellomoppgjøret 2019 (3,1 prosent). Ser man på lønnsveksten over et femårsperspektiv, kommer finanstjenester ut på topp. Varehandel, dvs. medlemsbedrifter i Virke, hadde en lønnsvekst på nivå med industrien.

TBU-tallene viser at offentlig forvaltning har hatt en lønnsvekst på 3,5 prosent. Denne er høyst for statsansatte (3,8 prosent) og lavest for undervisningsansatte (3,0 prosent). At statsansatte kommer ut med en lønnsvekst som ligger godt over frontfagsrammen på 3,2 prosent har ført til en del kommentarer og kritikk fra blant andre Fellesforbundet og Norsk Industri. Deler av denne lønnsveksten  (0,4 prosentpoeng) forklares med økning i faste og variable tillegg, blant annet i Forsvaret. Statens personaldirektør viser til at det kan være flere forklaringer på de resterende 0,2 prosentene, men at dette skyldes økt lønnsglidning, ikke de sentrale forhandlingene (FriFagbevegelse 27.2 2020). Lønnsstatistikken viser likevel at både stat og kommune har hatt bedre lønnsutvikling enn industrien over siste fem år. I kommunal sektor er det en klar forskjell i lønnsveksten mellom undervisningsansatte og øvrige deler av kommunal sektor. Det er uklart hvor mye av dette som kan forklares med strukturelle forhold, for eksempel at eldre arbeidstakere med høy lønn pensjonerer seg og erstattes med nyutdannede med lavere lønn.

TBU har også beregnet lønnoverhenget til 2020, det vil si hvor mye av lønnstilleggene i 2019 som først får effekt på lønnsveksten i 2020. Lønnsoverhenget regnes med i den økonomiske rammen for 2020, og et høyt overheng vanligvis vil gi mindre rom for «friske penger», det vil si nye lønnstillegg.

Prosentvis lønnsvekst 2018 til 2019, overheng til 2020 og lønnsvekst siste fem år.Foreløpige tall for 2019, endelig rapport legges fram i mars 2020.
 
Tariffområde/sektor Lønnsvekst 2019 Lønnsglidnig til 2020 Lønnsvekst siste fem år
Industri i alt (NHO-bedrifter)  3,1   13,1
Industriarbeidere i NHO-bedrifter  3,1 1,1 13,7
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter  3,0  1,3 13,9
Virkebedrifter i varehandel  3,4  1,0 15,5
Finanstjenester  3,0  1,4 18,4
Offentlig forvaltning  3,5   15,2
Statsansatte  3,8  1,2 14,4
Kommuneansatte  3,5  1,2 15,6
    Undervisningsansatte  3,0  1,1 15,4
    Øvrige kommunal sektor 3,7  1,3 15,9
Spekter – helseforetakene 3,4  1,0 16,0
Spekter – øvrige ansatte 3,3  0,8 14,5

Kilde: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, 17. februar 2020.

Reallønnsveksten

Beregningsutvalget beregner også reallønnsveksten. Norske lønnstakere hadde i 2019 en reallønnsvekst på 1,5 prosent etter skatt. I 2018 var reallønnsveksten 0,3 prosent. Reallønnsøkningen etter skatt innen de store forhandlingsområdene varierte fra 1,0 til 1,7 prosent.

Forventet prisvekst

Beregningsutvalget gir prognoser for forventet prisvekst i 2020 og forventer at konsumprisindeksen vil øke med 1,5 prosent i 2020. Det vises til at usikkerheten omkring anslaget er knyttet til kronekursen og energiprisene. I 2019 var prisstigningen 2,2 prosent.

Konkurranseevnen

TBU undersøker også utviklingen i industriens konkurranseevne i form av utviklingen i relative lønnskostnader. Her sammenlignes kostnadsutviklingen i norsk industri med kostnadene i tilsvarende bransjer hos våre handelspartnere. Dette er et viktig mål på eksportindustrienes konkurransesituasjon. I følge TBU har relative timelønnskostnader falt med 1,6 prosent i norsk favør, det vil si kostnadene har økt noe mer hos handelspartneren enn i Norge. Timelønnskostnadene økte riktignok noe mer i norsk industri enn hos handelspartnere. En svak norsk valuta bidro likevel til at utviklingen sett under ett ble en styrking av konkurranseevnen. Norsk industri har styrket sin konkurranseevne målt i felles valuta de fleste årene fra 2013 til i dag. Unntaket er 2017. Det vises til at bedringen av konkurranseevnen har bidratt til å løfte eksporten i perioden fra 2013 til i dag.

De økonomiske utsiktene

Norge har i perioden fra 2016 til 2019 vært inne i det TBU betegner som en «moderat oppgangskonjunktur». Dette har også ført til en vekst i sysselsettingen. I siste halvdel av 2019 har veksten i økonomien avtatt. Både de nasjonale og internasjonale trendene peker i retning av at det blir en litt lavere vekst i 2020 enn i 2019.

YS krever reallønnsvekst og kompetansefond
27. 02. 2020

YS behandlet kravene til lønnsoppgjøret 2020 på sitt styremøte 25. februar i år. YS krever realønnsvekst og ønsker styrket og mer forpliktende satsning på kompetanseutvikling i arbeidslivet.

YS' styre vedtok 25. februar organisasjonens inntektspolitiske dokument for perioden 2020-2022. Her legger YS fram sin forståelse av norsk økonomi og overordnede krav og prinsipper for organisasjonenes tariffpolitikk.

YS viser til at norsk økonomi fortsatt går relativt godt og forventer reallønnsvekst for medlemmer i alle sektorer. 

YS legger videre vekt på at utviklingen i arbeidslivet innebærer at arbeidstakerne trenger ny kompetanse, og ønsker å styrke retten til kompetanseutvikling. Dette ønsker de at skal gjøres gjennom etablering av et kollektivt kompetansefond, og ser for seg at et slikt fond kan bygges opp gjennom bidrag fra staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. YS har videre vedtatt disse prioriteringene for en styrket kompetansepolitikk:

  • Partene i den enkelte virksomhet må prioritere oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet. Det må til for at en i fellesskap kan identifisere kompetansegap og utvikle strategi for riktig kunnskapsutvikling i virksomhetene.
  • Det skal avsettes tilstrekkelig tid for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling i arbeidstiden.
  • Det må etableres et kollektivt kompetansefond som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling, og virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i ansattes kompetanseutvikling. Disse ordningene bør supplere, ikke erstatte, arbeidsgivers ansvar for å finansiere kompetansetiltak i tråd med virksomhetens behov.

De detaljerte kravene vil framkomme når de enkelte forbund og deres forhandlingsutvalg behandler sine krav. YS/forbundene er part i om lag 60 avtaler på NHO-området og har avtaler med de øvrige arbeidsgiverorganisasjonene. En del av disse avtalene er på områder der også LO-forbund har avtaler. I finanssektorene er Finansforbundet, som er medlem i YS, det dominerende forbundet. I industri og bygg er situasjonen ofte motsatt, her er LO-forbundene størst og kan derfor legge føringer på forhandlinger og krav.

LO krever økt kjøpekraft i forbundsvist lønnsoppgjør
26. 02. 2020

LO går inn for et forbundsvist oppgjør og krever økt kjøpekraft.

LOs representantskap behandlet 19. februar kravene til lønnsoppgjøret 2020. I LOs tariffpolitiske uttalelse framgår det at LO ønsker at tariffavtalene i privat sektor skal reforhandles gjennom et forbundsvist oppgjør, noe som innebærer at LO-forbundene ønsker å reforhandle tariffavtalene i privat sektor én for én. Det er fire år siden forrige forbundsvise hovedoppgjør. 

Når det gjelder tariffkravene heter det:

«Hovedkravet for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere seriøsitet og likelønn, og motvirke lavlønn. Lokale forhandlinger skal være reelle.»

Siden oppgjøret skal gjennomføres forbundsvist vil detaljerte krav utformes av de enkelte LO-forbund i privat sektor. Fellesforbundet skal åpne forhandlingene med Industrioverenskomsten, og krav og oppnådde resultater her vil legge føringer på hva som kan oppnås i påfølgende forhandlinger på andre tariffområder.

Likelønn for hvem?

På representantskapsmøtet ble det en diskusjon om likelønn. Fellesorganisasjonen (FO) som blant annet organiserer sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere ønsket at LO skulle gå inn for et ekstra løft/likelønnspott for løft for kvinner med mellomlang utdanning (Fri fagbevegelse).  Delegater fra FO sa også at  frontfagsmodellen er ikke kjønnsnøytral og argumenterte for at LO må erkjenne at lavlønn og likelønn er to forskjellige problemstillinger som krever ulike tiltak. FO møtte motstand både fra Fagforbundet, som er LOs største forbund og dominerende i kommunal sektor, og fra Fellesforbundet som forhandler om det såkalte frontfaget (Industrioverenskomsten). Fagforbundets leder Mette Nord la vekt på at det viktigste er få til et lønnsløft for de lavest lønte.

 AFP ikke tema i 2020

Pensjon kommer ikke direkte på dagsordenen i årets lønnsoppgjør. I 2018 ble partene enige om å utrede en modell der avtalefestet pensjon (AFP) er nærmere knyttet til antall år i en AFP-bedrift. Et mål med en ny ordning er å hindre at arbeidstakere med lang ansiennitet i en AFP-bedrift ikke mister ytelsen hvis de uforskyldt mister jobben, for eksempel ved nedbemanninger. Målet var at utredningen skulle være ferdig utredet slik at den kunne tas inn i forbindelse med mellomoppgjøret i 2019. Utredningsarbeidet ble ikke ferdig i forkant av 2019-oppgjøret, og man har heller ikke lykkes med å komme fram til enighet om en omlegging til hovedoppgjøret i år. LO har i sitt vedtak lagt til grunn at forhandlingene om en løsning skal fortsatte, og tar sikte på å legge fram en felles rapport fra utredningen i løpet av 2020. Dermed kan forslag til en ny ordning tas inn i mellomoppgjøret 2021. LO legger til grunn at medlemmene skal ta stilling til resultatet gjennom en uravstemning.