• Hjem
  • Hovedoppgjør 2020

Streik på sokkelen
30. 09. 2020

Fagforbundet Lederne er i streik i det såkalte sokkeloppgjøret fra 30. september 2020.  Ledene har tatt ut 43 medlemmer på den Equinorplattformen Johan Sverdrup i streik, men har varslet opptrapping av streiken fra 4. oktober. Da vil ytterligere 126 medlemmer på fire plattformer tas ut i streik. 

Sokkelavtalene dekker offshore-ansatte i operatørselskapene i Nordsjøen, det vil si de som arbeider på faste installasjoner (plattformer).  Sokkeloppgjøret omfatter tariffavtalene mellom Norsk olje og gass (NHO) og fagforbundene Industri Energi (LO), Safe (YS) og Lederne (frittstående). Lederne er det minste av de tre fagforbundene som er part i sokkelavtalene. Industri Energi og Safe kom til enighet med Norsk olje og gass i meklingen. 

I følge Lederne dreier uenighet seg om deres krav om tariffavtale for medlemmer som skal jobbe i kontrollrom på land, jf. at teknologiutviklingen gjør at denne funksjonen nå delvis løses fra land (lederne.no:  Sokkelmeklingen førte ikke frem: Streik på sokkelen). Arbeidsgiversiden, Norsk olje og gass, viser på sin side til at streiken skyldes at Lederne krevde større lønnstillegg enn de andre forbundene (norskoljeoggass.no: Lederne går ut i streik, enighet med Industri Energi og Safe). 

Brudd i statsoppgjøret
16. 09. 2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden klarte ikke å komme til enighet om nye hovedtariffavtaler.

Nå blir oppgjøret sendt til Riksmekleren som har frist frem til midnatt 14. oktober for å se om det er mulig å finne noen løsning mellom partene. Uenighet om den økonomiske rammen trekkes fram som en viktig årsak til bruddet. I følge leder i LO Stat, Egil André Aas, hadde arbeidsgiver innledningsvis et tilbud som var null, noe som ikke endret i løpet av forhandlingene (LO Stat: Brudd i statsoppgjøret). Unio melder på sine nettsider at Unios ønske om en etterreguleringsklausul - dvs. muligheten for å justere årets oppgjør i etterkant hvis prognosene ikke slår til, ikke ble imøtekommet ((Unio.no: Brudd i lønnsforhandlingene i staten). Kommunal- og moderniseringsministeren, som representerer arbeidsgiversiden, mener på sin side at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme for nye tillegg, dvs. at lønnsglidning , overheng og andre komponenter fra fjorårets oppgjør gir en årslønnsvekst for 2020 på 1,7 prosent (Regjeringen.no: Brot i lønsoppgjeret i staten). Ministern viser til at det er viktig å følge frontfagsrammen i den krevende økonomiske situasjonen som landet er i. Det forhandles også om andre tema enn lønn. Akademikerne, som har en annen tariffavtale enn de tre andre hovedsammenslutningene melder på sine nettsider at deres krav om forbedringer av tariffavtalen ikke ble imøtekommet (Akademikerne: Brudd i staten: - Skuffet over liten forhandlingsvilje). Arbeidsgiversiden ønsker imidlertid forenklinger i tariffavtalen som gjelder for LO Stat, YS Stat og Unio, blant annet reises krav om færre lønnsrammer og at hovedlønnstabellen  (STATENS KRAV/TILBUD NR. 2)En intensjonserkæring om miljø og bærekraft er også del av lønnsoppgjøret i staten. 

KS-oppgjøret er ferdig, men ikke for Akademikerne
16. 09. 2020

Oppgjørene for kommunal sektor mellom KS på den ene siden og forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden  ble ferdige i går kveld. Med LO, YS og Unio ble det enighet om ny tariffavtalen, mens oppgjøret med Akademikerne går videre til mekling. 

Etter at frontfaget ble enige om et resultat med en økonomisk ramme på 1,7 %, var det klart at det var lite å forhandle om i kommunal sektor. Som følge av ettervirkningene av fjorårets oppgjør og enkelte andre tillegg, var 1,6 % allerede brukt opp. Det ble gitt et generelt tillegg på mellom 1400 kr og 1900 kr per 1. september, mens ledere får et lønnstillegg på 0,3 % av den enkeltes grunnlønn. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger for 2020. 

Kompetanseutvikling og videre arbeid for å redusere andelen ansatte i deltidsstillinger, var også en del av forhandlingsløsningen.

Mens de andre forhandlingssammenslutningene kom til enighet med KS, valgte Akademikerne å bryte forhandlingene. Dette oppgjøret går derfor til mekling, med start 23. september. Årsaken til bruddet var blant annent knyttet til  særavtalen for kommuneleger, og uenighet om hvor stor valgfrihet fastlegene skal ha nåt det gjelder legevakt. Akademikerne trekker også fram uenighet om hvordan lokale lønnsttillegg skal forhandles for lektorene som årsak til bruddet. Her ønsket Akademikerne kollektive, lokale forhandlinger, noe de ikke fikk KS med på.

 

Streik på vekteroverenskomstene
16. 09. 2020

Årets første streik er et faktum etter at  NHO Service og Handel og  LO-forbundet Norsk arbeidsmandsforbund (NAF) og YS-forbundet Parat brøt meklingen. Uenighet om  lønnstillegg og tillegg for arbeid på natt og helg synes å være noe av grunnen til at partene ikke fant en løsning.

Etter at meklingen ble brutt sju timer på overtid, er det klart for streik kl 12 onsdag 16.09. Det er til sammen i verkant av 800 vektere som tas ut i første omgang. Streikeuttaket er noenlunde likt fordelt mellom de to forbundene med 420 vektere i NAF og 383 i Parat. Både  NAF og Parat har hver sin tariffavtale med NHO Service og Handell, men innholdet er likt og avtalene forhandles derfor parallelt.

På grunn av at de to forbundene organiserer vektere i ulike type virksomheter, kan vektingen av ulike krav være forskjellige i de to forhandlingsorganisasjonene. Etter bruddet var et faktum pekte NAFs forbundsleder Anita Johansen på at det var flere årsaker til bruddet. De ønsket et oppgjør som skulle løfte lønnen til vekterne og bringe dem nærmere lønnsnivået til industriarbeiderlønnen - et referansepunkt som er vanlig å bruke i norsk arbeidsliv. Johansen peker imidlertid også på at de ønsket å forbedre arbeidsvilkårene for lærlinger og intensivere arbeidet mot ufrivillig deltid. Også krav om økt tillegg for fagarbeidere og tillegg for arbeid på kveld og natt ble trukket frem.

Parat peker i hovedsak på manglende vilje fra arbeidsgiversiden til å øke tilleggene for arbeid om natten og i helger som en viktig årsak til bruddet.

Arbeidsgiverne som er organisert i NHO Service og Handel har på sin side vanskelig for å forstå at vekterne går til streik i et oppgjør som er så preget av økonomisk krise som følge av covid-19-pandemien. NHO Service og Handels leder Anne-Cecilie Kaltenborn viser til at mange er permitterte i bransjen og at bedriftene sliter med manglende oppdrag som følge av lav aktivitet blant annet  på flyplassene og i kulturlivet. Hun betegner streiken som "umusikalsk" og sier at flere bedrifter er igang med nedbemanninger som følge av den økonomiske situasjonen.

Streiken kan bli utvidet med fire dagers varsel. Totalt er det rundt 4670 vektere som er omfattet av plassoppsigelsene, og som kan bli tatt ut i streik. NAF organiserer rundt 3670 av disse.

Meklingsinnspurt og streikefare i varehandel
11. 09. 2020

Riksmekler  Mats Wilhelm Ruland uttalte fredag 11. september at det er reell streikefare i lønnsoppgjøret i varehandelen NRK 11.9 2020. Riksmekleren og partene har frist fram til midnatt 11. september til komme fram til en løsning i lønnsoppgjøret mellom Hovedorganisasjonen Virke og fagforbundene Handel og Kontor i Norge (HK) i LO og Parat (YS). En eventuell arbeidskonflikt vil i første omgang omfatte om lag 5000 medlemmer i HK og i 900 medlemmer av Parat. Blant sakene det er strid om, er full lønn under sykdom og at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger. Forbundsleder i HK, Christopher Beckham, sier til Fri Fagbevegelse at forbundet ikke har vært så nær en arbeidskonflikt siden 1990, forrige gang riksmekleren måtte bistå partene i varehandelen for å komme fram til en løsning Fri fagbevegelse 11.9 2020. En streik i varehandelen vil i år også omfatte butikkene i Coop-kjeden siden disse er del av Virke fra og med 2020. 

Brudd i varehandelen
28. 08. 2020

27. august ble det brudd i forhandlingene mellom partene i varehandelen. Både samordning av tariffavtalene mellom Coop-bedriftene og øvrige bedrifter i varehandelen, samt uenighet om de økonomiske rammene har blitt trukket frem som forklaringer.

Etter at Virke og Hande og kontor ikke klarte å bli enige i forhandlingene om en ny tariffavtale for varehandelen, sendes nå oppgjøret over til Riskmekleren. Partene peker på ulike årsaker til at forhandlingene ikke kom i havn. Virke-sjef Ivar horneland Kristensen sier i en pressemelding at HKs krav går langt ut over rammen i frontfaget. Konkret pekes det på en uenighet knyttet til forskuttering av sykepenger. Etter at arbeidsgiverforeningen Samfo ble lagt ned tidligere i år, er Coop-butikkene overført til Virkes landsoverenskomst med HK. Et uløst spørsmål i denne sammenheng har vært om de Coop-ansattes rett til å få forskuttert sykepenger fra NAV skulle videreføres også under ny tariffavtale. Dette var et krav som også ble reist i frontfags-forhandlingene mellom partene i industrien. Der landet de på en bestemmelse om likebehandling. Det innebar at dersom enkelte grupper i virksomheten fikk forskuttert sykepenger, så skulle det gjelde alle grupper. Den tidligere Samfo-bestemmelsen gikk lengre enn dette og fastslo at alle skulle få denne retten. I tillegg har HK krevd full lønn under sykdom, noe som innebærer at de ansatte også får utbetalt differansen mellm det som dekkes av NAV og full lønn. Dette har særlig betydning for feriepenger, noe som i liten grad dekkes av NAV. 

Parallelt med at Virke har forhandlet med HK, har arbeidsgiverorganisasjonen også forhandlet emd YS-forbundene Parat, Negotia og Finansforbundet. Også forhandlingene med Parat er brutt, mens det er pause i forhandlingene mellom de to andre YS-forbundene. Disse vil gjenopptas når situasjonen for HK og Parat er avklart.

Nye tariffavtaler på plass i byggebransjen og i byggeindustrien
25. 08. 2020

Enighet i byggfagene

Mandag 24. august 2020 ble det enighet i meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) om ny overenskomst for byggfagene. Arbeidstakere som omfattes av avtalen får en lønnsøkning på 0,50 kroner per time. I tillegg er minstelønnssatsene økt med 6 kroner per time. Satser for akkordarbeid og andre satser er også regulert (Riksmeklerens møtebok for Fellesoverenskomsten for byggfagene). Oppgjøret ligger innenfor rammen fra frontfaget på 1,7 prosent. Forslaget til ny Fellesoverenskomst for byggfagene skal nå ut til uravstemning og svarfristen er satt til 25. september 2020.

Partene i byggebransjen har tidligere arbeidet for å få flere kvinner inn i byggebransjen. Ved årets oppgjør fikk avtalen bestemmelser om separate toaletter og garderober for kvinner og menn på alle byggeplasser.

Partene vil å fortsette arbeidet for å øke bruken av akkord i byggebransjen og skal i perioden fram til 2022 foreslå endringer som fremmer akkord som et foretrukket lønnssystem. Økt bruk av akkord betraktes som et tiltak for å øke produktiviteten i bransjen.

Partene i byggebransjen har tatt inn samme formulering om likebehandling av arbeidstakere ved forskuttering av sykepenger, som ble gjort gjeldende for frontfaget.

Også avtale for byggeindustrien

Natt til 26. august 2020 ble det enighet i meklingen  om ny tariffavtale for byggeindustien mellom Fellesforbundet og BNL (Riksmekleren møtebok for byggeindustrien). Også her ble det gitt et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg ble minstelønnssatsene økt med 5,50 kroner og fagarbeidertillegget ble økt med kr 1,20 per time og er nå på 14 kroner. Bestemmelsene fra frontfaget om forskuttering av sykepenger ble også tatt inn i denne overenskomsten. Fristen for å gi tilbakemelding er satt til 25. september. 

Enighet i frontfaget på overtid
25. 08. 2020

Først 22 timer etter at meklingsfristen var utløpt la riksmekler Mats W. Ruland fram et forslag som ble anbefalt av partene i frontfaget, det vil si meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for Industrioverenskomsten (Riksmeklerens forslag til løsning). Tilsvarende enighet er oppnådd mellom Parat og Norsk Industri. Resultatet skal nå ut til uravstemning blant medlemmene i Fellesforbundet og Parat, og behandles av styret i Norsk Industri. Fristen for å gi tilbakemelding til riksmekleren er 25. september 2020.

Generelt tillegg til alle

Forslaget innebærer at arbeidstakere som omfattes av Industrioverenskomsten får et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg får arbeidstakere på overenskomstens teko-del ytterligere 1,50 kroner per time. Tilleggene gis fra 1. april 2020. Tekoindustrien er blant såkalte lavlønnsfag og tillegget her kan legge føringer på hva andre LO-forbund krever for områder med lavlønn. 

Minstelønnssatsene i tariffavtalen får en betydelig økning. De fleste satsene er økt med mellom kr 7,50 og 8,50. Minstelønn for fagarbeidere er nå kroner 187,14. I 2019 var satsen 178,55 kroner. For spesialarbeidere øker minstelønna fra 170,53 kr til 178,62 kr, mens satsene for hjelpearbeidere går fra 162,60 kr til 170,19 kr. Dette vil få betydning for allmenngjorte lønnssatser gitt at allmenngjøringen innen skipsbygging og verftsindustri videreføres. Øvrige satser, blant annet skifttilleggene, heves med 6,3 prosent.

Det skal i 2020 gjennomføres lokale forhandlinger som vanlig. Det innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte i de enkelte bedrifter setter seg ned for å forhandle om ytterligere lønnstillegg. Lokale tillegg skal være basert på de fire kriteriene, det vil si bedriftenes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene bemerker at store forskjeller mellom bedriftene vil resultere i ulike resultater fra de lokale forhandlingene. Da korona-krisa har rammet ulike bedrifter ulikt, kan en regne med at forskjellene mellom bedriftene blir større i år enn tidligere år.

Forskuttering av sykepenger

Fellesforbundet krevde at tariffavtalen skulle forplikte arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger fra NAV i inntil et år. På denne måten skulle den ansatte slippe å vente på NAV-utbetalingen, men få sykepengene utbetalt på lønningsdagen.  Dette fikk forbundet ikke gjennomslag for. Partene ble imidlertid enige om å anbefale partene på lokalt nivå om å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. I tillegg er man enige om at det ikke skal være lov å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger – dersom noen får sykepenger forskuttert, skal dette gjelde alle.

Arbeidstid og friperioder offshore

Arbeidstidsordningene i Offshorebilaget var også tema i forhandlingene. Dette er et bilag til Industrioverenskomstens VO-del (den tidligere Verkstedoverenskomsten) som dekker arbeidstakere som arbeider offshore og som har en arbeidstid som gjennomsnittsberegnes. Her har det fra Fellesforbundets side vært misnøye med arbeidstidsbestemmelsene, og praksisen knyttet til forutsigbarhet for de ansatte når det gjelder plasseringen av arbeidstid og friperioder. Det har i tillegg vært mange tvister mellom partene om hvordan reglene skal praktiseres.

Partene er blitt enige om begrensinger i arbeidsgivers mulighet for å forlenge både arbeidsperioder og friperioder, ved å sette et tak på hvor mange plusstimer og minustimer det er lov at den enkelte opparbeider seg. Partene lokalt kan imidlertid bli enige om en annen ordning. Det skal videre utarbeides en veileder som skal forklare partenes felles forståelse av reglene, samt nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på Offshorebilagets bestemmelser.

Omfangsbestemmelser på verkstedoverenskomsten

Partene har også diskutert tariffavtalens omfangsbestemmelser, det vil si hvilke grupper som skal omfattes av delen av Industrioverenskomsten som dekker verkstedindustrien (VO-delen). I dag er det et skille mellom tariffavtaler for arbeidere, som f.eks. er organisert i Fellesforbundet og tariffavtaler for arbeidsledere og funksjonærer, som er organisert i andre forbund. Her har Fellesforbundet lenge vært opptatt av at utviklingen i arbeidslivet med økte krav til kompetanse gjør at deres medlemmer får økte kvalifikasjoner og andre typer oppgaver. Forbundet har derfor ønsket å endre bestemmelsene i avtalen slik at denne typen arbeidstakere fortsatt kan være medlemmer og omfattes av forbundets avtaler.

Partene er i år blitt enige om at omfangsbestemmelsene i VO-delen kan, etter lokal avtale, gjøres gjeldende for flere stillingsgrupper enn i dag. Den nye bestemmelsen gjelder for perioden 2020-2022 og gjelder arbeidstakere innen produksjon. Det skal i tillegg nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til nødvendige tilpasninger i avtalen, blant annet når det gjelder lønnssystemer, arbeidstid og dagsing (temporeduksjon).

Andre endringer

Fellesforbundet og Norsk Industri har i tariffperioden 2018-2020 gått gjennom Industrioverenskomsten for å videreutvikle avtalen. De foreslåtte endringene er tatt inn i den nye avtalen.

Regjeringens bidrag

Norsk Industri og Fellesforbundet har også henvendt seg til regjeringen i form av felles brev til statsministeren med forespørsel om bidrag til frontfagsoppgjøret. Den første henvendelsen gjaldt permitteringsregelverket og statsministeren bekreftet 13. august at regjeringen på midlertidig basis vil utvide permitteringsperioden fra 26 til inntil 52 uker. Norsk Industri og Fellesforbundet ba også statsministeren finansiering av flere tiltak knyttet til kompetanseutvikling og omstilling, inkludert 50 millioner kroner til Industrifagskolen. Statsministeren bekreftet at en slik bevilgning vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2021, jf. vedleggene til riksmeklerens møtebok (Riksmeklerens forslag til løsning). 

 Frontfagsrammen

NHO har, i forståelse med LO, anslått at lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området vil bli 1,7 prosent i 2020 (NHOs beregning av rammen for lønnsoppgjøret 2020). Anslaget er basert på resultatet fra frontfagsoppgjøret samt den økonomiske situasjonen. Overhenget fra 2019 utgjør 1,2 prosent for industriarbeider og 1,3 prosent for industrifunksjonærer. De sentrale tilleggene som er gitt er beregnet til å gi en årslønnsvekst for 2020 på 0,3 prosent, mens lønnsglidningen er anslått til 0,2 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått av TBU til 1,4 prosent, noe som betyr at arbeidstakerne i gjennomsnitt vil få en liten kjøpekraftforbedring gitt en ramme på 1,7 prosent.

Kommentarer

Lønnsoppgjøret for 2020, med en anslått årslønnsvekst på 1,7 prosent, tegner til å bli det mest moderate på lang tid. Den økonomiske situasjonen, der mange bedrifter sliter, gjorde også de fleste forventet et moderat oppgjør. Anslaget for lønnsglidning er også rekordlavt.

Fellesforbundet er fornøyd med at de har sikret noe mer i lønn for alle og mest til de lavtlønte (Kommentar fra Fellesforbundet). Norsk Industri viser på sin side til behovet for at de lokale forhandlingene blir moderate (Kommentar fra Norsk Industri). NHOs administrerende direktør understreker i en kommentar at situasjonen er svært krevende for mange bedrifter og at det er viktig at man i påfølgende forhandlinger ikke gjøres endringer i overenskomstenes tekster som fører til økte kostnader. 

Tvungen mekling i frontfaget
19. 08. 2020

Fellesforbundet krevde søndag 14. august den frivillige meklngen frivillige meklingen i forhandlingene om Industrioverenskomsten avsluttet. Riksmekleren kalte partene inn til tvungen mekling mandag 17.08, og fristen for å komme fram til en løsning er natt til fredag 21.08. Fellesforbundet har meldt plassfratredelse for rundt 27 000 medlemmer på Industrioverenskomsten. Det betyr at en eventuell konflikt vil ramme store deler av industrien, jf. at det her ikke er noen tradisjon for trinnvis opptrapping av en konflikt slik man finner i mange andre bransjer. Det er også brudd i meklingen mellom YS-forbundet Parat og Norsk Industri, og her omfatter varslet om plassfratredelse knappe 900 medlemmer. 

Onsdag 19.8 2020 ble det også meldt brudd i meklingen for byggfagene, dvs. Fellesoverenskomsten for byggfag mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL). Her er fristen for å komme fram til en løsning  natt til mandag 24.08. En konflikt i byggfagene omfatter ca. 17000 arbeidstakere i BNLs bedrifter. Det mekles også i en tredje overenskomst - Byggeindustrien -- og man kan vente et meklingsbrudd her 20. august. Også her vil en eventuell konflikt omfatte hele industrien fra første dag. 

Fellesforbundet viser til at også permitterte medlemmer omfattes av en arbeidskonflikt ( FriFagbevegelse 18.08 2020). Hvis permitterte medlemmer tas ut i streik vil de ikke få dagpenger fra NAV, men de mottar streikebidrag fra sitt fagforbund. 

Utsatt lønnsoppgjør starter opp igjen 3. august
03. 08. 2020

Årets lønnsoppgjør startet opp da Fellesforbundet og Norsk Industri møttes 10. mars 2020. Koronasituasjonen gjorde imidlertid at partene allerede 13. mars ble enige om å utsette forhandlingene til august 2020 (Protokoll Fellesforbundet og Norsk Industri vedrørende utsettelse av frontfagsoppgjøret 2020). Dette medførte at alle øvrige lønnsforhandlinger i privat og offentlig sektor ble utsatt (Pressemelding fra Riksmekleren  13.mars 2020). Som del av enigheten mellom partene er tariffavtalene prolongert til de nye fristene for å komme til enighet.

Gjenopptatte forhandlinger i frontfaget

Forhandlingene om frontfaget (Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri) starter opp igjen 3. august 2020 og partene har satt 21. august som frist for å komme fram til enighet. Resultatet fra dette lønnsoppgjøret vil legge føringer for påfølgende forhandlinger i så vel privat som offentlig sektor. Det er spenning knyttet til så vel den økonomiske rammen for oppgjøret som til utfallet av de øvrige temaene som står på dagsordenen.

Både Fellesforbundet og Norsk Industri legger til grunn at den økonomiske situasjonen i dag er en helt annen enn da lønnsoppgjøret opprinnelig startet opp. Antall permitterte og arbeidsledige arbeidstakere er høyt og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er betydelig svekket for 2020 og 2021. Partene går likevel inn i lønnsoppgjøret med ulike forventinger. NHO avholdt et ekstraordinært representantskapsmøte 26. juni og vedtok en ny forhandlingsposisjon. Her understrekes det at det ikke er rom for å gi sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser i år, og at andre endringer som øker kostnadene, må utstå. Dette betyr at NHO og Norsk Industri ønsker et nulloppgjør.

LOs representantskap har ikke behandlet kravene til lønnsoppgjøret på nytt, og Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier at oppdraget fra februar 2020 også gjelder nå: «Vi skal oppdatere avtaler, sikre trygge faste jobber og sikre kjøpekraften». (Fellesforbundets hjemmeside). Eggum understreker også oppgjøret må ivareta de lavtlønte spesielt. Samtidig viser også Eggum til den økonomiske situasjonen og hensynet til å bevare arbeidsplassene. Eggum trekker også fram de såkalte "reisefolkene" som en gruppe som man vil fremme krav for (DN 02.08.20). Dette er arbeidstakere som reiser for å utføre service, vedlikehold og produksjon, og kravene går på hvordan denne typen arbeidssituasjon kompenseres. 

Øvrige krav

I et hovedoppgjør forhandler partene om hele avtalen, det vil si mange andre tema enn lønn står på dagsordenen. Lønnsoppgjøret i 2018 ble i tillegg gjennomført som et samordnet oppgjør, noe som innebar at det ikke ble fremmet krav om omhandlet den enkelte tariffavtale. Fellesforbundet har for eksempel stilt krav om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger også i den perioden der sykepenger dekkes av NAV. Fellesforbundet har også fremmet krav som går på etter- og videreutdanning, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon (Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2020 for Industrioverenskomsten, 10. mars 2020). Norsk Industri har også fremmet en rekke krav, blant annet knyttet til praktiseringen av avtalens bestemmelser om arbeidstid og lønnssystemer (Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2020 for Industrioverenskomsten, 10. mars 2020)

Påfølgende lønnsoppgjør

En rekke tariffavtaler skal reforhandles i løpet av sensommeren og høsten 2020. I tillegg til Industrioverenskomsten (frontfaget) skal avtalene for byggeindustrien, byggfagene og varehandelen forhandles i løpet av august. Partene i offentlig sektor skal etter planen starte forhandlingene tidlig i september. Hvis oppgjørene i offentlig sektor går til mekling vil fristen for å komme til enighet være i midten av oktober.  

En utfordring i 2020 er at bedrifter og bransjer rammes svært ulikt av den økonomiske situasjonen. En løsning som har vært brukt tidligere er å avtale at partene på lokalt nivå kan bli enige om å utsette eller eventuelt se bort fra eventuelle tillegg hvis situasjonen tilsier det. I tillegg skal det i store deler av privat sektor forhandles på bedriftsnivå etter at de sentrale forhandlingene er avsluttet. Her vil bedrifter med gode resultater i 2020 møte krav om lønnstillegg i de lokale forhandlingene. At tariffavtalene er prolongert (forlenget) vil sannsynligvis også påvirke fra hvilken dato eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende. At tarifftilleggene gis fra et senere tidspunkt enn vanlig påvirker den samlede lønnsveksten i 2020, noe som kan åpne at man kan få lav årslønnsvekst i 2020 også med et generelt lønnstillegg.   

Enkelte har også tatt til orde for at enkelte yrkesgrupper bør få et spesielt koronatillegg. Man kan imidlertid vente at partene i frontfaget vil legge sterk vekt på at den økonomiske rammen for frontfaget, også skal gjelde for andre deler av økonomien. 

Frontfagsforhandlingene utsatt til august 2020
14. 03. 2020

Fredag 13. mars 2020 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om å utsette forhandlingene om frontfaget til august 2020. Årsaken er situasjonen som har oppstått i forbindelse med koronautbruddet. Dette betyr at øvige lønnsoppgjør utsettes til høsten 2020.

Fredag 13. mars ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om å utsette forhandlingene om Industrioverenskomsten, det vil si det såkalte frontfagsoppgjøret, til august 2020. Årsaken er samfunnssituasjonen som følge av koronaviruset. Forhandlingene skal tas opp igjen 3. august 2020 og overenskomsten prolongeres (forlenges) til 21. august 2020 (Protokoll mellom Fellesforbundet og Norsk Industri). Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier på Fellesforbundets hjemmesider at dette der det eneste ansvarlige å gjøre i denne situasjonen og viser til at selv om en slik utsettelse aldri har funnet sted før, vil den kunne ivareta prinsippene ved norsk lønnsdannelse. Utsettelsen av forhandlingene om frontfaget fører til at de øvrige lønnsoppgjørene også forskyves. Riksmekler Mats Wilhelm Ruland informerer i en pressemelding om at han – i forståelse og samråd med samtlige hovedorganisasjoner – har besluttet å utsette oppstart av årets meklinger til høsten 2020 (Pressemelding). I praksis betyr dette at samtlige reforhandlinger av landsdekkende tariffavtaler utsettes fram til det foreligger et resultat for frontfaget og konkurranseutsatt industri. Siden norske tariffavtaler har ettervirkning betyr dette at tariffavtalene for perioden 2018-2020 fortsatt vil gjelde. En slik utsettelse er unik i norsk forstand og viser at det er stor økonomisk usikkerhet knyttet til den situasjonen som har oppstått. Samtidig ville det også vært praktisk krevende å gjennomføre forhandlinger gitt de tiltak som er iverksatt for å unngå smitte.

Kravene er overlevert i frontfaget
10. 03. 2020

I dag startet forhandlingene i industrien. I tråd med frontfagsmodellen er det Industrioverenskomsten som er først ut i lønnsoppgjøret, og Fellesforbundet og Norsk Industri møttes i dag for å utveksle krav til endringer i overenskomsten.

Tariffoppgjøret 2020 startet i dag med kravsoverrekkelse i frontfaget. Partene i industrien, Norsk Industri og Fellesforbundet, skal forhandle om lønnsvekst og endringer i Industrioverenskomsten. Parten har satt av tiden frem til 16. mars til disse forhandlingene. Hvis de ikke kommer til enighet i forhandlingene, noe de som regel ikke gjør, vil en eventuell mekling starte 17. mars. Riksmeklern vil da ha tiden frem til 31. mars for å få partene til å bli enige om en ny avtale. Hvis ikke det blir enighet i meklingen, vil Fellesforbundets medlemmer gå i streik 1. april.

Fellesforbundets krav

Fellesforbundets krav til Norsk Industri omfatter flere ulike elementer. For det første kreves et generelt lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft, og da med et ekstra tillegg for de som har hatt svakest lønnsutvikling de siste årene. Videre krever de at partene skal starte arbeidet med en etter- og videreutdanningsreform, og at det skal skje i samarbeid med myndighetene. Fellesforbundet har også andre materielle krav. Dette omfatter en plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger, og at tariffavtalen må reflektere endringer som er gjort i likestillingsloven ved at likestillingsarbeidet blir forankret i partssamarbeidet på bedriftene.

Kornonaviruset er et usikkerhetsmoment

Et av usikkerhetsmomentene i årets forhandlinger, er hvilke konsekvenser koronaviruset vil ha for norsk økonomi. Vanligvis vil de økonomiske utsiktene være relativt omforent mellom de to partene, etter at disse er diskutert i Teknisk beregningsutvalg. Situasjonen i år er derfor mer uoversiktlig enn ved tidligere forhandlinger. Mens arbeidsgiversiden har signalisert at utviklingen tilsier et moderat oppgjør, mener Fellesforbundet at industrien har hatt gode år, og at verdier som medlemmene skapte i fjor må komme dem tilgode i år. Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener at en må legge fakta i form av tall og beregninger til grunn for forhandlingene. Implisitt sier han at spekulasjoner om fremtidige konsekvenser av viruset ikke  bør ha noe tyngde inn i forhandlingene.

Regjeringen varsler tiltak

Samtidig med kravsoverrekkelsen varslet regjeringen at de ville iverksette tiltak for å motvirke de negative økonomiske effektene av koronaviruset. Tiltakene omfatter endring i permitteringsregelverket ved å forkorte arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering og endringer i skattereglene. Finansminister Jan Tore Sanner sa også at det kan bli aktuelt med særlige tiltak rettet mot flybransjen, samt iverksatt økt satsing på kompetansehevende tiltak i næringslivet generelt.  Statsminister Erna Solberg varslet også at de i en senere fase vil vurdere å iverksette mer generelle tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien.

NHO: Konkurranseevnen må styrkes
04. 03. 2020

NHOs representantskap vedtok i dag sin forhandlingsposisjon foran årets lønnsoppgjør. Budskapet er at norske bedrifter trenger økt konkurransekraft.

Etter NHOs prognoser vil veksten i fastlandsøkonomien avta og bli 2,2 prosent i 2020. Lavere vekst er også i tråd med det handelspartnerne opplever, og NHO forklarer dette både med uroligheter som følge av handelskonflikten mellom Kina og USA, samt Storbritanias uttreden av EU. Dette fremkommer i NHOs forhandlingsposisjon som ble vedtatt på representantskapsmøtet i dag. Der trekkes også koronavirusutbruddet frem som en  risiko for den økonomiske utviklingen. Også Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen har pekt på at koronavirusets betydning for økonomien må hensyntas i de sentrale forhandlingene (FriFagbevegelse). LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad sier imidlertid til FriFagbevegelse i dag at han ikke tror dette vil gi veldig store ringvirkninger for norsk økonomi.

Grønt skifte og nedbygging av oljesektoren peker ifølge NHO også i retning av krevende omstillinger i årene som kommer. Dette krever en inntjening som gjør at bedriftene har råd til nye investeringer. På bakgrunn av dette har NHO satt som mål at lønnsveksten i Norge skal bli lavere enn hos våre handelspartnere, det vil si lavere enn 2,9 prosent. 

I tråd med det som også har vært NHOs krav ved tidligere oppgjør, legger NHO til grunn at det ved eventuelle sentrale tilleggene må skilles mellom områder med og uten lokale lønnsforhandlinger. I dette ligger at det i bransjer hvor det finner sted lokale forhandlinger om lønnstillegg i tillegg til det som er vedtatt sentralt, så må de sentrale tilleggene være lavere enn for andre områder. De senere årene har ikke lavlønnstilleggene vært fordelt etter et slikt skille, men etter om gjennomsnittslønnen på den enkelte overenskomst ligger under 90 prosent av industriens gjennomsnitt. Når det gjelder regulering av minstelønnssatser har representantskapet vedtatt at også dette må være underlagt stramme økonomiske rammer. Videre sies det som tidligere år nei til å bringe tjenestepensjon inn i tariffavtalene. 

Forhandlinger om endring av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) har pågått siden 2018, men er så langt ikke klare. LO har tatt sikte på at det kan bringes inn i mellomoppgjøret i 2021. NHO legger også dette til grunn, men har som mål at dette ikke skal forhandles neste år, men at det skal oppnås en enighet i forkant. Dersom det skal forhandles, må partene i dette oppgjøret bli enige om å legge dette inn i klausulen som definerer hva en kan forhandle om i mellomoppgjøret i 2021.

De øvrige posisjonene til NHO omfatter i hovedsak hva som ikke skal inn i avtalene. Det omfatter redusering av arbeidstid, lønnsgarantiordninger og bestemmelser som begrenser adgangen til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsselskaper. Disse kravene kan ses på som et signal til LO og Fellesforbundet som har vedtatt at både lavlønn og innleie skal bringes inn i årets lønnsoppgjør.

Fellesforbundets krav til lønnsoppgjøret 2020
27. 02. 2020

Fellesforbundet krever økt kjøpekraft og lønnsløft for lavtlønte når forbundet skal reforhandle en rekke tariffavtaler i privat sektor. Forbundet har også krav knyttet til sosiale ordninger, innleie av arbeidskraft, kompetanseutvikling og likestilling.

Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor og er part i en rekke tariffavtaler innen industri, bygg, transport og hotell- og restaurantvirksomhet. Forbundet er sammen med Norsk Industri part i Industrioverenskomsten, som regnes som frontfaget i et forbundsvist lønnsoppgjør. Resultatet her legger ikke bare en økonomisk ramme for resten av lønnsoppgjøret. Det som oppnås her av sosiale ordninger eller mer generelle bestemmelser, tas ofte inn i andre tariffavtaler i privat sektor. Regjeringenes eventuelle bidrag til lønnsoppgjøret avklares også vanligvis i de innledende forhandlinger om Industrioverenskomsten eller frontfaget.

Fellesforbundet vedtok sine tariffkrav på forbundsstyremøte 10. februar 2020 (Forbundsstyrets krav til tariff 2020). Disse kravene må sees i sammenheng med LOs krav (Tariffpolitisk uttalelse 2020) og kravene som utformes av de enkelte forhandlingsdelegarsjoner.

Lønn

Fellesforbundet viser til at svak kronekurs og lønnsvekst har gjort det enklere for norske bedrifter å konkurrere de senere årene. Dette gjør at forbundet krever økt kjøpekraft for sine medlemmer. Fellesforbundet vil fremme krav om å heve minstelønnssatsene i tariffavtalene og vil også fremme særskilte krav for medlemmer med gjennomgående lav lønn og for de som tradisjonelt har fått lite ut av lokale forhandlinger.

I 2019 gikk Norsk Transportarbeiderforbund inn i Fellesforbundet. Dette betyr at forbundet i år skal forhandle for transportarbeidere, blant annet bussjåfører. I denne gruppen er det forventinger om et lønnsløft som bringer lønnsnivået nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (NTB 28. januar 2020). Det har også vært mye oppmerksomhet om de lokale forhandlingene i hotell- og restaurantbransjen. Her er fagforeningene svært misfornøyde med uttellingen i lokale forhandlinger. Lavlønn kan dermed bli et viktig tema i flere av Fellesforbundets forhandlingsrunder.

Innleie av arbeidskraft

Forbundet vil videre styrke kontrollen med innleie av arbeidskraft, og ønsker at innleiebedriften ovenfor de tillitsvalgte, skal forpliktes til å tydelig avklare hva som er grunnen til at bedriften skal leie inn arbeidskraft og for hvor lang tid. Dette skal gjøres i skriftlige protokoller. I dag finnes en lignende formulering i Fellesoverenskomsten for byggfag (Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening, BNL). Her står det imidlertid "bør" og ikke "skal".

Kompetanse

Fellesforbundet vil fremme krav om en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne gis mulighet for å benytte relevante utdanningstilbud uten å tape arbeidsinntekt. Dette betyr at Fellesforbundet setter finansieringen av etter- og videreutdanning på dagsordenen. Dette er et krevende tema. Samtidig er det å sikre at arbeidstakere og næringsliv har tilstrekkelig kompetanse, et viktig tema for trepartssamarbeidet. Et eventuelt bidrag fra staten til lønnsoppgjøret, kan dermed komme på dette saksfeltet.

Sosiale ordninger

Fellesforbundet har også flere krav knyttet til sosiale ordninger. Forbundet krever at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger fra NAV, det vil si sykepenger som betales ut etter at arbeidsgiverperioden er slutt. Dette er et tema fra hovedoppgjøret i 2016, da partene ble enige om at partene lokalt skulle gå gjennom praksis i de bedriftene der forskuttering ble foretatt. Hensikten var dengang å unngå forskjellsbehandling mellom arbeidstakere i bedriften siden det kunne være ulik praksis ovenfor arbeidere og funksjonærer. Formålet med kravet er å sikre medlemmene større forutsigbarhet for når de får utbetalt sykepengene.

Forbundet krever også at medlemmene skal ha rett til fri med lønn for å delta i konferansetime i barnehage. I dag gjelder dette kun for konferansetimer i skolen. Denne typen korte velferdspermisjoner har vært tema i mange lønnsforhandlinger, og omfatter i dag ulike situasjoner der arbeidstaker har behov for å være borte fra arbeidsplassen.

Likestilling

Fra og med 1.1 2020 er likestillingsloven er endret og arbeidsgivere har fått en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Fellesforbundet viser til at det er viktig at  likestillingsarbeidet forankres i partssamarbeidet i bedriftene, og fremmer krav om å få dette presistert i tariffavtalene.

TBU anslår lønnsveksten for 2019 til 3,4 prosent
27. 02. 2020

Teknisk beregningsutvalg (TBU) la 17. februar fram sin første rapport om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. TBU anslår at lønnsveksten fra 2018 til 2019 var på 3,4 prosent. Offentlig forvaltning hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent, mens lønningene i industrien økte med 3,1 prosent.

Om TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la 17. februar 2020 fram sin første rapport i forkant av lønnsoppgjøret 2020. TBU er et partssammensatt utvalg med representasjon fra partene i arbeidslivet, ulike departementer og SSB, og publiserer rapporter i forkant og etterkant av lønnsoppgjørene. Rapportene som kommer i forkant av lønnsoppgjøret, er viktige for forhandlingene fordi det gis anslag på lønnsveksten og sentrale økonomiske indikatorer som prisvekst og konkurranseevne. Men TBU er også viktig fordi arbeidet her bidrar til at partene i arbeidslivet har en felles forståelse av så vel lønnsveksten som de økonomiske konjunkturene. TBU vil legge fram en endelig rapport i mars 2020.

Lønnsveksten i 2019

I sin foreløpige rapport anslår beregningsutvalget lønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,4 prosent. Det er noe høyere enn rammen på 3,2 prosent som var anslaget i etterkant av mellomoppgjøret 2019 (Vurderinger rundt rammen, mellomoppgjøret 2019). TBUs tall omfatter de største tariffområdene, og vil derfor avvike noe fra tall som omfatter alle lønnstakere. Lønnsveksten i industrien ble på 3,1 prosent, der industriarbeiderne fikk 3,1 prosent og industrifunksjonærene fikk 3,0 prosent. Industrien ser dermed til å ligge litt under en ramme på 3,2 prosent som var det NHO selv anslo som resultatet etter forhandlingene i 2019.

Tidligere var det en tendens til at funksjonærene i industrien hadde høyere lønnsvekst enn industriarbeiderne. Dette ser nå ut til å ha stoppet opp. Den foreløpige rapporten har ikke tall for de enkelte delene av industrien, men ifølge rapporten har verkstedindustrien (som utgjør en viktig del av frontfaget) hatt en lønnsvekst på 2,6 prosent. En gruppe som ofte har ligget over den anslåtte rammen er ansatte i finanstjenester. Disse har i 2019 hatt en lønnsvekst på 3,4 prosent, dvs. på nivå med gjennomsnittet, men noe høyere enn lønnsveksten i industrien (3.1 prosent) og frontfagsrammen fra mellomoppgjøret 2019 (3,1 prosent). Ser man på lønnsveksten over et femårsperspektiv, kommer finanstjenester ut på topp. Varehandel, dvs. medlemsbedrifter i Virke, hadde en lønnsvekst på nivå med industrien.

TBU-tallene viser at offentlig forvaltning har hatt en lønnsvekst på 3,5 prosent. Denne er høyst for statsansatte (3,8 prosent) og lavest for undervisningsansatte (3,0 prosent). At statsansatte kommer ut med en lønnsvekst som ligger godt over frontfagsrammen på 3,2 prosent har ført til en del kommentarer og kritikk fra blant andre Fellesforbundet og Norsk Industri. Deler av denne lønnsveksten  (0,4 prosentpoeng) forklares med økning i faste og variable tillegg, blant annet i Forsvaret. Statens personaldirektør viser til at det kan være flere forklaringer på de resterende 0,2 prosentene, men at dette skyldes økt lønnsglidning, ikke de sentrale forhandlingene (FriFagbevegelse 27.2 2020). Lønnsstatistikken viser likevel at både stat og kommune har hatt bedre lønnsutvikling enn industrien over siste fem år. I kommunal sektor er det en klar forskjell i lønnsveksten mellom undervisningsansatte og øvrige deler av kommunal sektor. Det er uklart hvor mye av dette som kan forklares med strukturelle forhold, for eksempel at eldre arbeidstakere med høy lønn pensjonerer seg og erstattes med nyutdannede med lavere lønn.

TBU har også beregnet lønnoverhenget til 2020, det vil si hvor mye av lønnstilleggene i 2019 som først får effekt på lønnsveksten i 2020. Lønnsoverhenget regnes med i den økonomiske rammen for 2020, og et høyt overheng vanligvis vil gi mindre rom for «friske penger», det vil si nye lønnstillegg.

Prosentvis lønnsvekst 2018 til 2019, overheng til 2020 og lønnsvekst siste fem år.Foreløpige tall for 2019, endelig rapport legges fram i mars 2020.
 
Tariffområde/sektor Lønnsvekst 2019 Lønnsglidnig til 2020 Lønnsvekst siste fem år
Industri i alt (NHO-bedrifter)  3,1   13,1
Industriarbeidere i NHO-bedrifter  3,1 1,1 13,7
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter  3,0  1,3 13,9
Virkebedrifter i varehandel  3,4  1,0 15,5
Finanstjenester  3,0  1,4 18,4
Offentlig forvaltning  3,5   15,2
Statsansatte  3,8  1,2 14,4
Kommuneansatte  3,5  1,2 15,6
    Undervisningsansatte  3,0  1,1 15,4
    Øvrige kommunal sektor 3,7  1,3 15,9
Spekter – helseforetakene 3,4  1,0 16,0
Spekter – øvrige ansatte 3,3  0,8 14,5

Kilde: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, 17. februar 2020.

Reallønnsveksten

Beregningsutvalget beregner også reallønnsveksten. Norske lønnstakere hadde i 2019 en reallønnsvekst på 1,5 prosent etter skatt. I 2018 var reallønnsveksten 0,3 prosent. Reallønnsøkningen etter skatt innen de store forhandlingsområdene varierte fra 1,0 til 1,7 prosent.

Forventet prisvekst

Beregningsutvalget gir prognoser for forventet prisvekst i 2020 og forventer at konsumprisindeksen vil øke med 1,5 prosent i 2020. Det vises til at usikkerheten omkring anslaget er knyttet til kronekursen og energiprisene. I 2019 var prisstigningen 2,2 prosent.

Konkurranseevnen

TBU undersøker også utviklingen i industriens konkurranseevne i form av utviklingen i relative lønnskostnader. Her sammenlignes kostnadsutviklingen i norsk industri med kostnadene i tilsvarende bransjer hos våre handelspartnere. Dette er et viktig mål på eksportindustrienes konkurransesituasjon. I følge TBU har relative timelønnskostnader falt med 1,6 prosent i norsk favør, det vil si kostnadene har økt noe mer hos handelspartneren enn i Norge. Timelønnskostnadene økte riktignok noe mer i norsk industri enn hos handelspartnere. En svak norsk valuta bidro likevel til at utviklingen sett under ett ble en styrking av konkurranseevnen. Norsk industri har styrket sin konkurranseevne målt i felles valuta de fleste årene fra 2013 til i dag. Unntaket er 2017. Det vises til at bedringen av konkurranseevnen har bidratt til å løfte eksporten i perioden fra 2013 til i dag.

De økonomiske utsiktene

Norge har i perioden fra 2016 til 2019 vært inne i det TBU betegner som en «moderat oppgangskonjunktur». Dette har også ført til en vekst i sysselsettingen. I siste halvdel av 2019 har veksten i økonomien avtatt. Både de nasjonale og internasjonale trendene peker i retning av at det blir en litt lavere vekst i 2020 enn i 2019.