Brudd i statsoppgjøret

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden klarte ikke å komme til enighet om nye hovedtariffavtaler.

Nå blir oppgjøret sendt til Riksmekleren som har frist frem til midnatt 14. oktober for å se om det er mulig å finne noen løsning mellom partene. Uenighet om den økonomiske rammen trekkes fram som en viktig årsak til bruddet. I følge leder i LO Stat, Egil André Aas, hadde arbeidsgiver innledningsvis et tilbud som var null, noe som ikke endret i løpet av forhandlingene (LO Stat: Brudd i statsoppgjøret). Unio melder på sine nettsider at Unios ønske om en etterreguleringsklausul - dvs. muligheten for å justere årets oppgjør i etterkant hvis prognosene ikke slår til, ikke ble imøtekommet ((Unio.no: Brudd i lønnsforhandlingene i staten). Kommunal- og moderniseringsministeren, som representerer arbeidsgiversiden, mener på sin side at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme for nye tillegg, dvs. at lønnsglidning , overheng og andre komponenter fra fjorårets oppgjør gir en årslønnsvekst for 2020 på 1,7 prosent (Regjeringen.no: Brot i lønsoppgjeret i staten). Ministern viser til at det er viktig å følge frontfagsrammen i den krevende økonomiske situasjonen som landet er i. Det forhandles også om andre tema enn lønn. Akademikerne, som har en annen tariffavtale enn de tre andre hovedsammenslutningene melder på sine nettsider at deres krav om forbedringer av tariffavtalen ikke ble imøtekommet (Akademikerne: Brudd i staten: - Skuffet over liten forhandlingsvilje). Arbeidsgiversiden ønsker imidlertid forenklinger i tariffavtalen som gjelder for LO Stat, YS Stat og Unio, blant annet reises krav om færre lønnsrammer og at hovedlønnstabellen  (STATENS KRAV/TILBUD NR. 2)En intensjonserkæring om miljø og bærekraft er også del av lønnsoppgjøret i staten.