Enighet i frontfaget på overtid

Først 22 timer etter at meklingsfristen var utløpt la riksmekler Mats W. Ruland fram et forslag som ble anbefalt av partene i frontfaget, det vil si meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for Industrioverenskomsten (Riksmeklerens forslag til løsning). Tilsvarende enighet er oppnådd mellom Parat og Norsk Industri. Resultatet skal nå ut til uravstemning blant medlemmene i Fellesforbundet og Parat, og behandles av styret i Norsk Industri. Fristen for å gi tilbakemelding til riksmekleren er 25. september 2020.

Generelt tillegg til alle

Forslaget innebærer at arbeidstakere som omfattes av Industrioverenskomsten får et generelt tillegg på 0,50 kroner per time. I tillegg får arbeidstakere på overenskomstens teko-del ytterligere 1,50 kroner per time. Tilleggene gis fra 1. april 2020. Tekoindustrien er blant såkalte lavlønnsfag og tillegget her kan legge føringer på hva andre LO-forbund krever for områder med lavlønn. 

Minstelønnssatsene i tariffavtalen får en betydelig økning. De fleste satsene er økt med mellom kr 7,50 og 8,50. Minstelønn for fagarbeidere er nå kroner 187,14. I 2019 var satsen 178,55 kroner. For spesialarbeidere øker minstelønna fra 170,53 kr til 178,62 kr, mens satsene for hjelpearbeidere går fra 162,60 kr til 170,19 kr. Dette vil få betydning for allmenngjorte lønnssatser gitt at allmenngjøringen innen skipsbygging og verftsindustri videreføres. Øvrige satser, blant annet skifttilleggene, heves med 6,3 prosent.

Det skal i 2020 gjennomføres lokale forhandlinger som vanlig. Det innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte i de enkelte bedrifter setter seg ned for å forhandle om ytterligere lønnstillegg. Lokale tillegg skal være basert på de fire kriteriene, det vil si bedriftenes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene bemerker at store forskjeller mellom bedriftene vil resultere i ulike resultater fra de lokale forhandlingene. Da korona-krisa har rammet ulike bedrifter ulikt, kan en regne med at forskjellene mellom bedriftene blir større i år enn tidligere år.

Forskuttering av sykepenger

Fellesforbundet krevde at tariffavtalen skulle forplikte arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger fra NAV i inntil et år. På denne måten skulle den ansatte slippe å vente på NAV-utbetalingen, men få sykepengene utbetalt på lønningsdagen.  Dette fikk forbundet ikke gjennomslag for. Partene ble imidlertid enige om å anbefale partene på lokalt nivå om å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. I tillegg er man enige om at det ikke skal være lov å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger – dersom noen får sykepenger forskuttert, skal dette gjelde alle.

Arbeidstid og friperioder offshore

Arbeidstidsordningene i Offshorebilaget var også tema i forhandlingene. Dette er et bilag til Industrioverenskomstens VO-del (den tidligere Verkstedoverenskomsten) som dekker arbeidstakere som arbeider offshore og som har en arbeidstid som gjennomsnittsberegnes. Her har det fra Fellesforbundets side vært misnøye med arbeidstidsbestemmelsene, og praksisen knyttet til forutsigbarhet for de ansatte når det gjelder plasseringen av arbeidstid og friperioder. Det har i tillegg vært mange tvister mellom partene om hvordan reglene skal praktiseres.

Partene er blitt enige om begrensinger i arbeidsgivers mulighet for å forlenge både arbeidsperioder og friperioder, ved å sette et tak på hvor mange plusstimer og minustimer det er lov at den enkelte opparbeider seg. Partene lokalt kan imidlertid bli enige om en annen ordning. Det skal videre utarbeides en veileder som skal forklare partenes felles forståelse av reglene, samt nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på Offshorebilagets bestemmelser.

Omfangsbestemmelser på verkstedoverenskomsten

Partene har også diskutert tariffavtalens omfangsbestemmelser, det vil si hvilke grupper som skal omfattes av delen av Industrioverenskomsten som dekker verkstedindustrien (VO-delen). I dag er det et skille mellom tariffavtaler for arbeidere, som f.eks. er organisert i Fellesforbundet og tariffavtaler for arbeidsledere og funksjonærer, som er organisert i andre forbund. Her har Fellesforbundet lenge vært opptatt av at utviklingen i arbeidslivet med økte krav til kompetanse gjør at deres medlemmer får økte kvalifikasjoner og andre typer oppgaver. Forbundet har derfor ønsket å endre bestemmelsene i avtalen slik at denne typen arbeidstakere fortsatt kan være medlemmer og omfattes av forbundets avtaler.

Partene er i år blitt enige om at omfangsbestemmelsene i VO-delen kan, etter lokal avtale, gjøres gjeldende for flere stillingsgrupper enn i dag. Den nye bestemmelsen gjelder for perioden 2020-2022 og gjelder arbeidstakere innen produksjon. Det skal i tillegg nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til nødvendige tilpasninger i avtalen, blant annet når det gjelder lønnssystemer, arbeidstid og dagsing (temporeduksjon).

Andre endringer

Fellesforbundet og Norsk Industri har i tariffperioden 2018-2020 gått gjennom Industrioverenskomsten for å videreutvikle avtalen. De foreslåtte endringene er tatt inn i den nye avtalen.

Regjeringens bidrag

Norsk Industri og Fellesforbundet har også henvendt seg til regjeringen i form av felles brev til statsministeren med forespørsel om bidrag til frontfagsoppgjøret. Den første henvendelsen gjaldt permitteringsregelverket og statsministeren bekreftet 13. august at regjeringen på midlertidig basis vil utvide permitteringsperioden fra 26 til inntil 52 uker. Norsk Industri og Fellesforbundet ba også statsministeren finansiering av flere tiltak knyttet til kompetanseutvikling og omstilling, inkludert 50 millioner kroner til Industrifagskolen. Statsministeren bekreftet at en slik bevilgning vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2021, jf. vedleggene til riksmeklerens møtebok (Riksmeklerens forslag til løsning). 

 Frontfagsrammen

NHO har, i forståelse med LO, anslått at lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området vil bli 1,7 prosent i 2020 (NHOs beregning av rammen for lønnsoppgjøret 2020). Anslaget er basert på resultatet fra frontfagsoppgjøret samt den økonomiske situasjonen. Overhenget fra 2019 utgjør 1,2 prosent for industriarbeider og 1,3 prosent for industrifunksjonærer. De sentrale tilleggene som er gitt er beregnet til å gi en årslønnsvekst for 2020 på 0,3 prosent, mens lønnsglidningen er anslått til 0,2 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått av TBU til 1,4 prosent, noe som betyr at arbeidstakerne i gjennomsnitt vil få en liten kjøpekraftforbedring gitt en ramme på 1,7 prosent.

Kommentarer

Lønnsoppgjøret for 2020, med en anslått årslønnsvekst på 1,7 prosent, tegner til å bli det mest moderate på lang tid. Den økonomiske situasjonen, der mange bedrifter sliter, gjorde også de fleste forventet et moderat oppgjør. Anslaget for lønnsglidning er også rekordlavt.

Fellesforbundet er fornøyd med at de har sikret noe mer i lønn for alle og mest til de lavtlønte (Kommentar fra Fellesforbundet). Norsk Industri viser på sin side til behovet for at de lokale forhandlingene blir moderate (Kommentar fra Norsk Industri). NHOs administrerende direktør understreker i en kommentar at situasjonen er svært krevende for mange bedrifter og at det er viktig at man i påfølgende forhandlinger ikke gjøres endringer i overenskomstenes tekster som fører til økte kostnader.