Fellesforbundets krav til lønnsoppgjøret 2020

Fellesforbundet krever økt kjøpekraft og lønnsløft for lavtlønte når forbundet skal reforhandle en rekke tariffavtaler i privat sektor. Forbundet har også krav knyttet til sosiale ordninger, innleie av arbeidskraft, kompetanseutvikling og likestilling.

Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor og er part i en rekke tariffavtaler innen industri, bygg, transport og hotell- og restaurantvirksomhet. Forbundet er sammen med Norsk Industri part i Industrioverenskomsten, som regnes som frontfaget i et forbundsvist lønnsoppgjør. Resultatet her legger ikke bare en økonomisk ramme for resten av lønnsoppgjøret. Det som oppnås her av sosiale ordninger eller mer generelle bestemmelser, tas ofte inn i andre tariffavtaler i privat sektor. Regjeringenes eventuelle bidrag til lønnsoppgjøret avklares også vanligvis i de innledende forhandlinger om Industrioverenskomsten eller frontfaget.

Fellesforbundet vedtok sine tariffkrav på forbundsstyremøte 10. februar 2020 (Forbundsstyrets krav til tariff 2020). Disse kravene må sees i sammenheng med LOs krav (Tariffpolitisk uttalelse 2020) og kravene som utformes av de enkelte forhandlingsdelegarsjoner.

Lønn

Fellesforbundet viser til at svak kronekurs og lønnsvekst har gjort det enklere for norske bedrifter å konkurrere de senere årene. Dette gjør at forbundet krever økt kjøpekraft for sine medlemmer. Fellesforbundet vil fremme krav om å heve minstelønnssatsene i tariffavtalene og vil også fremme særskilte krav for medlemmer med gjennomgående lav lønn og for de som tradisjonelt har fått lite ut av lokale forhandlinger.

I 2019 gikk Norsk Transportarbeiderforbund inn i Fellesforbundet. Dette betyr at forbundet i år skal forhandle for transportarbeidere, blant annet bussjåfører. I denne gruppen er det forventinger om et lønnsløft som bringer lønnsnivået nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (NTB 28. januar 2020). Det har også vært mye oppmerksomhet om de lokale forhandlingene i hotell- og restaurantbransjen. Her er fagforeningene svært misfornøyde med uttellingen i lokale forhandlinger. Lavlønn kan dermed bli et viktig tema i flere av Fellesforbundets forhandlingsrunder.

Innleie av arbeidskraft

Forbundet vil videre styrke kontrollen med innleie av arbeidskraft, og ønsker at innleiebedriften ovenfor de tillitsvalgte, skal forpliktes til å tydelig avklare hva som er grunnen til at bedriften skal leie inn arbeidskraft og for hvor lang tid. Dette skal gjøres i skriftlige protokoller. I dag finnes en lignende formulering i Fellesoverenskomsten for byggfag (Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening, BNL). Her står det imidlertid "bør" og ikke "skal".

Kompetanse

Fellesforbundet vil fremme krav om en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne gis mulighet for å benytte relevante utdanningstilbud uten å tape arbeidsinntekt. Dette betyr at Fellesforbundet setter finansieringen av etter- og videreutdanning på dagsordenen. Dette er et krevende tema. Samtidig er det å sikre at arbeidstakere og næringsliv har tilstrekkelig kompetanse, et viktig tema for trepartssamarbeidet. Et eventuelt bidrag fra staten til lønnsoppgjøret, kan dermed komme på dette saksfeltet.

Sosiale ordninger

Fellesforbundet har også flere krav knyttet til sosiale ordninger. Forbundet krever at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger fra NAV, det vil si sykepenger som betales ut etter at arbeidsgiverperioden er slutt. Dette er et tema fra hovedoppgjøret i 2016, da partene ble enige om at partene lokalt skulle gå gjennom praksis i de bedriftene der forskuttering ble foretatt. Hensikten var dengang å unngå forskjellsbehandling mellom arbeidstakere i bedriften siden det kunne være ulik praksis ovenfor arbeidere og funksjonærer. Formålet med kravet er å sikre medlemmene større forutsigbarhet for når de får utbetalt sykepengene.

Forbundet krever også at medlemmene skal ha rett til fri med lønn for å delta i konferansetime i barnehage. I dag gjelder dette kun for konferansetimer i skolen. Denne typen korte velferdspermisjoner har vært tema i mange lønnsforhandlinger, og omfatter i dag ulike situasjoner der arbeidstaker har behov for å være borte fra arbeidsplassen.

Likestilling

Fra og med 1.1 2020 er likestillingsloven er endret og arbeidsgivere har fått en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Fellesforbundet viser til at det er viktig at  likestillingsarbeidet forankres i partssamarbeidet i bedriftene, og fremmer krav om å få dette presistert i tariffavtalene.