TBU anslår lønnsveksten for 2019 til 3,4 prosent

Teknisk beregningsutvalg (TBU) la 17. februar fram sin første rapport om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. TBU anslår at lønnsveksten fra 2018 til 2019 var på 3,4 prosent. Offentlig forvaltning hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent, mens lønningene i industrien økte med 3,1 prosent.

Om TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la 17. februar 2020 fram sin første rapport i forkant av lønnsoppgjøret 2020. TBU er et partssammensatt utvalg med representasjon fra partene i arbeidslivet, ulike departementer og SSB, og publiserer rapporter i forkant og etterkant av lønnsoppgjørene. Rapportene som kommer i forkant av lønnsoppgjøret, er viktige for forhandlingene fordi det gis anslag på lønnsveksten og sentrale økonomiske indikatorer som prisvekst og konkurranseevne. Men TBU er også viktig fordi arbeidet her bidrar til at partene i arbeidslivet har en felles forståelse av så vel lønnsveksten som de økonomiske konjunkturene. TBU vil legge fram en endelig rapport i mars 2020.

Lønnsveksten i 2019

I sin foreløpige rapport anslår beregningsutvalget lønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,4 prosent. Det er noe høyere enn rammen på 3,2 prosent som var anslaget i etterkant av mellomoppgjøret 2019 (Vurderinger rundt rammen, mellomoppgjøret 2019). TBUs tall omfatter de største tariffområdene, og vil derfor avvike noe fra tall som omfatter alle lønnstakere. Lønnsveksten i industrien ble på 3,1 prosent, der industriarbeiderne fikk 3,1 prosent og industrifunksjonærene fikk 3,0 prosent. Industrien ser dermed til å ligge litt under en ramme på 3,2 prosent som var det NHO selv anslo som resultatet etter forhandlingene i 2019.

Tidligere var det en tendens til at funksjonærene i industrien hadde høyere lønnsvekst enn industriarbeiderne. Dette ser nå ut til å ha stoppet opp. Den foreløpige rapporten har ikke tall for de enkelte delene av industrien, men ifølge rapporten har verkstedindustrien (som utgjør en viktig del av frontfaget) hatt en lønnsvekst på 2,6 prosent. En gruppe som ofte har ligget over den anslåtte rammen er ansatte i finanstjenester. Disse har i 2019 hatt en lønnsvekst på 3,4 prosent, dvs. på nivå med gjennomsnittet, men noe høyere enn lønnsveksten i industrien (3.1 prosent) og frontfagsrammen fra mellomoppgjøret 2019 (3,1 prosent). Ser man på lønnsveksten over et femårsperspektiv, kommer finanstjenester ut på topp. Varehandel, dvs. medlemsbedrifter i Virke, hadde en lønnsvekst på nivå med industrien.

TBU-tallene viser at offentlig forvaltning har hatt en lønnsvekst på 3,5 prosent. Denne er høyst for statsansatte (3,8 prosent) og lavest for undervisningsansatte (3,0 prosent). At statsansatte kommer ut med en lønnsvekst som ligger godt over frontfagsrammen på 3,2 prosent har ført til en del kommentarer og kritikk fra blant andre Fellesforbundet og Norsk Industri. Deler av denne lønnsveksten  (0,4 prosentpoeng) forklares med økning i faste og variable tillegg, blant annet i Forsvaret. Statens personaldirektør viser til at det kan være flere forklaringer på de resterende 0,2 prosentene, men at dette skyldes økt lønnsglidning, ikke de sentrale forhandlingene (FriFagbevegelse 27.2 2020). Lønnsstatistikken viser likevel at både stat og kommune har hatt bedre lønnsutvikling enn industrien over siste fem år. I kommunal sektor er det en klar forskjell i lønnsveksten mellom undervisningsansatte og øvrige deler av kommunal sektor. Det er uklart hvor mye av dette som kan forklares med strukturelle forhold, for eksempel at eldre arbeidstakere med høy lønn pensjonerer seg og erstattes med nyutdannede med lavere lønn.

TBU har også beregnet lønnoverhenget til 2020, det vil si hvor mye av lønnstilleggene i 2019 som først får effekt på lønnsveksten i 2020. Lønnsoverhenget regnes med i den økonomiske rammen for 2020, og et høyt overheng vanligvis vil gi mindre rom for «friske penger», det vil si nye lønnstillegg.

Prosentvis lønnsvekst 2018 til 2019, overheng til 2020 og lønnsvekst siste fem år.Foreløpige tall for 2019, endelig rapport legges fram i mars 2020.
 
Tariffområde/sektor Lønnsvekst 2019 Lønnsglidnig til 2020 Lønnsvekst siste fem år
Industri i alt (NHO-bedrifter)  3,1   13,1
Industriarbeidere i NHO-bedrifter  3,1 1,1 13,7
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter  3,0  1,3 13,9
Virkebedrifter i varehandel  3,4  1,0 15,5
Finanstjenester  3,0  1,4 18,4
Offentlig forvaltning  3,5   15,2
Statsansatte  3,8  1,2 14,4
Kommuneansatte  3,5  1,2 15,6
    Undervisningsansatte  3,0  1,1 15,4
    Øvrige kommunal sektor 3,7  1,3 15,9
Spekter – helseforetakene 3,4  1,0 16,0
Spekter – øvrige ansatte 3,3  0,8 14,5

Kilde: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, 17. februar 2020.

Reallønnsveksten

Beregningsutvalget beregner også reallønnsveksten. Norske lønnstakere hadde i 2019 en reallønnsvekst på 1,5 prosent etter skatt. I 2018 var reallønnsveksten 0,3 prosent. Reallønnsøkningen etter skatt innen de store forhandlingsområdene varierte fra 1,0 til 1,7 prosent.

Forventet prisvekst

Beregningsutvalget gir prognoser for forventet prisvekst i 2020 og forventer at konsumprisindeksen vil øke med 1,5 prosent i 2020. Det vises til at usikkerheten omkring anslaget er knyttet til kronekursen og energiprisene. I 2019 var prisstigningen 2,2 prosent.

Konkurranseevnen

TBU undersøker også utviklingen i industriens konkurranseevne i form av utviklingen i relative lønnskostnader. Her sammenlignes kostnadsutviklingen i norsk industri med kostnadene i tilsvarende bransjer hos våre handelspartnere. Dette er et viktig mål på eksportindustrienes konkurransesituasjon. I følge TBU har relative timelønnskostnader falt med 1,6 prosent i norsk favør, det vil si kostnadene har økt noe mer hos handelspartneren enn i Norge. Timelønnskostnadene økte riktignok noe mer i norsk industri enn hos handelspartnere. En svak norsk valuta bidro likevel til at utviklingen sett under ett ble en styrking av konkurranseevnen. Norsk industri har styrket sin konkurranseevne målt i felles valuta de fleste årene fra 2013 til i dag. Unntaket er 2017. Det vises til at bedringen av konkurranseevnen har bidratt til å løfte eksporten i perioden fra 2013 til i dag.

De økonomiske utsiktene

Norge har i perioden fra 2016 til 2019 vært inne i det TBU betegner som en «moderat oppgangskonjunktur». Dette har også ført til en vekst i sysselsettingen. I siste halvdel av 2019 har veksten i økonomien avtatt. Både de nasjonale og internasjonale trendene peker i retning av at det blir en litt lavere vekst i 2020 enn i 2019.