Utsatt lønnsoppgjør starter opp igjen 3. august

Årets lønnsoppgjør startet opp da Fellesforbundet og Norsk Industri møttes 10. mars 2020. Koronasituasjonen gjorde imidlertid at partene allerede 13. mars ble enige om å utsette forhandlingene til august 2020 (Protokoll Fellesforbundet og Norsk Industri vedrørende utsettelse av frontfagsoppgjøret 2020). Dette medførte at alle øvrige lønnsforhandlinger i privat og offentlig sektor ble utsatt (Pressemelding fra Riksmekleren  13.mars 2020). Som del av enigheten mellom partene er tariffavtalene prolongert til de nye fristene for å komme til enighet.

Gjenopptatte forhandlinger i frontfaget

Forhandlingene om frontfaget (Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri) starter opp igjen 3. august 2020 og partene har satt 21. august som frist for å komme fram til enighet. Resultatet fra dette lønnsoppgjøret vil legge føringer for påfølgende forhandlinger i så vel privat som offentlig sektor. Det er spenning knyttet til så vel den økonomiske rammen for oppgjøret som til utfallet av de øvrige temaene som står på dagsordenen.

Både Fellesforbundet og Norsk Industri legger til grunn at den økonomiske situasjonen i dag er en helt annen enn da lønnsoppgjøret opprinnelig startet opp. Antall permitterte og arbeidsledige arbeidstakere er høyt og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er betydelig svekket for 2020 og 2021. Partene går likevel inn i lønnsoppgjøret med ulike forventinger. NHO avholdt et ekstraordinært representantskapsmøte 26. juni og vedtok en ny forhandlingsposisjon. Her understrekes det at det ikke er rom for å gi sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser i år, og at andre endringer som øker kostnadene, må utstå. Dette betyr at NHO og Norsk Industri ønsker et nulloppgjør.

LOs representantskap har ikke behandlet kravene til lønnsoppgjøret på nytt, og Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier at oppdraget fra februar 2020 også gjelder nå: «Vi skal oppdatere avtaler, sikre trygge faste jobber og sikre kjøpekraften». (Fellesforbundets hjemmeside). Eggum understreker også oppgjøret må ivareta de lavtlønte spesielt. Samtidig viser også Eggum til den økonomiske situasjonen og hensynet til å bevare arbeidsplassene. Eggum trekker også fram de såkalte "reisefolkene" som en gruppe som man vil fremme krav for (DN 02.08.20). Dette er arbeidstakere som reiser for å utføre service, vedlikehold og produksjon, og kravene går på hvordan denne typen arbeidssituasjon kompenseres. 

Øvrige krav

I et hovedoppgjør forhandler partene om hele avtalen, det vil si mange andre tema enn lønn står på dagsordenen. Lønnsoppgjøret i 2018 ble i tillegg gjennomført som et samordnet oppgjør, noe som innebar at det ikke ble fremmet krav om omhandlet den enkelte tariffavtale. Fellesforbundet har for eksempel stilt krav om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger også i den perioden der sykepenger dekkes av NAV. Fellesforbundet har også fremmet krav som går på etter- og videreutdanning, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon (Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2020 for Industrioverenskomsten, 10. mars 2020). Norsk Industri har også fremmet en rekke krav, blant annet knyttet til praktiseringen av avtalens bestemmelser om arbeidstid og lønnssystemer (Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2020 for Industrioverenskomsten, 10. mars 2020)

Påfølgende lønnsoppgjør

En rekke tariffavtaler skal reforhandles i løpet av sensommeren og høsten 2020. I tillegg til Industrioverenskomsten (frontfaget) skal avtalene for byggeindustrien, byggfagene og varehandelen forhandles i løpet av august. Partene i offentlig sektor skal etter planen starte forhandlingene tidlig i september. Hvis oppgjørene i offentlig sektor går til mekling vil fristen for å komme til enighet være i midten av oktober.  

En utfordring i 2020 er at bedrifter og bransjer rammes svært ulikt av den økonomiske situasjonen. En løsning som har vært brukt tidligere er å avtale at partene på lokalt nivå kan bli enige om å utsette eller eventuelt se bort fra eventuelle tillegg hvis situasjonen tilsier det. I tillegg skal det i store deler av privat sektor forhandles på bedriftsnivå etter at de sentrale forhandlingene er avsluttet. Her vil bedrifter med gode resultater i 2020 møte krav om lønnstillegg i de lokale forhandlingene. At tariffavtalene er prolongert (forlenget) vil sannsynligvis også påvirke fra hvilken dato eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende. At tarifftilleggene gis fra et senere tidspunkt enn vanlig påvirker den samlede lønnsveksten i 2020, noe som kan åpne at man kan få lav årslønnsvekst i 2020 også med et generelt lønnstillegg.   

Enkelte har også tatt til orde for at enkelte yrkesgrupper bør få et spesielt koronatillegg. Man kan imidlertid vente at partene i frontfaget vil legge sterk vekt på at den økonomiske rammen for frontfaget, også skal gjelde for andre deler av økonomien.