YS krever reallønnsvekst og kompetansefond

YS behandlet kravene til lønnsoppgjøret 2020 på sitt styremøte 25. februar i år. YS krever realønnsvekst og ønsker styrket og mer forpliktende satsning på kompetanseutvikling i arbeidslivet.

YS' styre vedtok 25. februar organisasjonens inntektspolitiske dokument for perioden 2020-2022. Her legger YS fram sin forståelse av norsk økonomi og overordnede krav og prinsipper for organisasjonenes tariffpolitikk.

YS viser til at norsk økonomi fortsatt går relativt godt og forventer reallønnsvekst for medlemmer i alle sektorer. 

YS legger videre vekt på at utviklingen i arbeidslivet innebærer at arbeidstakerne trenger ny kompetanse, og ønsker å styrke retten til kompetanseutvikling. Dette ønsker de at skal gjøres gjennom etablering av et kollektivt kompetansefond, og ser for seg at et slikt fond kan bygges opp gjennom bidrag fra staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. YS har videre vedtatt disse prioriteringene for en styrket kompetansepolitikk:

  • Partene i den enkelte virksomhet må prioritere oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet. Det må til for at en i fellesskap kan identifisere kompetansegap og utvikle strategi for riktig kunnskapsutvikling i virksomhetene.
  • Det skal avsettes tilstrekkelig tid for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling i arbeidstiden.
  • Det må etableres et kollektivt kompetansefond som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling, og virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i ansattes kompetanseutvikling. Disse ordningene bør supplere, ikke erstatte, arbeidsgivers ansvar for å finansiere kompetansetiltak i tråd med virksomhetens behov.

De detaljerte kravene vil framkomme når de enkelte forbund og deres forhandlingsutvalg behandler sine krav. YS/forbundene er part i om lag 60 avtaler på NHO-området og har avtaler med de øvrige arbeidsgiverorganisasjonene. En del av disse avtalene er på områder der også LO-forbund har avtaler. I finanssektorene er Finansforbundet, som er medlem i YS, det dominerende forbundet. I industri og bygg er situasjonen ofte motsatt, her er LO-forbundene størst og kan derfor legge føringer på forhandlinger og krav.